Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har ført til en ny sikkerhetspolitisk situasjon for Norge, og dramatiske endringer i trusselbildet for norsk petroleumsvirksomhet. Denne utviklingen kan også ha innvirkning på etablerte arbeidslivsrelasjoner. Det institusjonaliserte trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene er en viktig del av det norske arbeidslivet. I petroleumsvirksomheten utgjør trepartssamarbeidet gjennom den faste møtearenaen Sikkerhetsforum et sentralt ledd i næringens arbeid med å redusere arbeidsmiljø- og storulykkerisiko. Her er åpenhet og tillit viktige element. Siden krigsutbruddet i 2022 har Sikkerhetsforums agenda i langt større grad omfattet tema knyttet til sikring. Dette markerer et brudd, og en mulig utfordring for samhandlingen, da sikring i sin natur i større grad er forbundet med konfidensialitet og beskyttelse enn med åpenhet og tillit. Denne oppgaven undersøker hvordan endringer i trusselbildet påvirker samhandlingspraksis mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere i det institusjonaliserte trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten. Ved hjelp av kvalitativ forskningsmetode og med en eksplorerende undersøkelse basert på litteraturstudier og intervjuer med medlemmer fra Sikkerhetsforum, tegnes et bilde av hvordan den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og endringene i trusselbildet har påvirket etablerte handlingsmønstre knyttet til åpenhet og informasjonsdeling og tillit. Empiren drøftes mot et teoretisk rammeverk bestående av elementer fra regulerings- og organisasjonsteori og sikkerhetsteori. Studien bidrar med ny kunnskap om pågående endringer. Den konkluderer med at etablerte handlingsmønstre overordnet sett har virket sementerende og stabiliserende, og at det så langt er institusjonell reproduksjon og stiavhengighet som dominerer. Samtidig identifiseres tegn til reinstitusjonalisering av deler av Sikkerhetsforums samhandlingspraksis, når det gjelder praktisering av åpenhet og informasjonsdeling. Studien viser hvordan det institusjonaliserte samarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere i petroleumsvirksomheten nå befinner seg i et spenningsfelt hvor flere nye faktorer påvirker. Ytre og indre faktorer, som kan ha betydning for den videre utviklingen av trepartssamarbeidet, identifiseres. Stikkord her er tillit og åpenhet, betydningen av informasjonsdeling for sikkerhet og drivkrefter i form av sikkerhetisering. Studien viser tydelig hvordan endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet har påvirket samhandlingen mellom partene i arbeidslivet. Det kommer også tydelig fram hvordan trepartssamarbeidet er blitt påvirket av endringer i ansvarsforholdet mellom staten og private selskaper, og medfølgende endringer i maktbalansen mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Denne studien har relevans når det gjelder å studere institusjonell stabilitet og hva som skjer når stabile strukturer (samhandlingsmønstre, institusjoner) blir utfordret. Den gir også et viktig perspektiv på hva håndtering av sikring og innføring av sikringskultur betyr i en arbeidssammenheng, både i trepartssammenheng og med hensyn til prinsipp og tradisjoner for arbeidstakermedvirkning. Studien sier også noe om hvordan arbeidslivsrelasjoner kan påvirkes og endres av sikkerhetspolitiske forhold. Studien gir et situasjonsbilde av pågående endringer. Det er derfor usikkerhet knyttet til framtidige utviklingsbaner og konsekvenser for trepartssamarbeidet, og det anbefales videre forskning for å følge utviklingen og øke kunnskapen på området.

Russia’s invasion of Ukraine on 24 February 2022 has led to a new security situation for Norway and dramatic changes in the threat landscape for the Norwegian petroleum industry. This development may also impact established labor relations. The institutionalized tripartite cooperation between employees, employers, and authorities is a crucial part of Norwegian working life. In the petroleum industry, this cooperation, through the regular meeting arena Safety Forum, plays a central role in the industry’s efforts to reduce occupational and major accident risks. Here, openness and trust are key elements. Since the outbreak of war in 2022, Safety Forum’s agenda has increasingly included topics related to security. This marks a shift and a potential challenge for cooperation, as security by nature is more associated with confidentiality and protection than with openness and trust. This thesis examines how changes in the threat landscape affect the interaction practices between authorities, employers, and employees in the institutionalized tripartite cooperation in the petroleum industry. Using qualitative research methods and an exploratory study based on literature reviews and interviews with members of Safety Forum, a picture is drawn of how the new security situation and changes in the threat landscape have affected established practices related to openness, information sharing, and trust. The empirical data is discussed against a theoretical framework consisting of elements from regulatory and organizational theory and safety/security theory. The study concludes that established practices have generally had a cementing and stabilizing effect, and that institutional reproduction and path dependency dominate so far. At the same time, signs of reinstitutionalization of parts of Safety Forum’s interaction practices are identified, particularly regarding the practice of openness and information sharing. The study shows how the institutionalized cooperation between authorities, employers, and employees in the petroleum industry is now in a field of tension where several new factors influence. External and internal factors that may affect the further development of tripartite cooperation are identified. Keywords here are trust and openness, the importance of information sharing for safety, and driving forces in the form of securitization. The study clearly shows how changes in the security landscape have affected the interaction between the parties in working life. It also highlights how tripartite cooperation has been influenced by changes in the responsibility relationship between the state and private companies, and the accompanying changes in the power balance between authorities, employers, and employees. This study is relevant for studying institutional stability and what happens when stable structures (interaction patterns, institutions) are challenged. It also provides an important perspective on what handling security and introducing a security culture means in a work context, both in a tripartite context and regarding principles and traditions for employee participation. The study also discusses how labor relations can be influenced and changed by security policy conditions. The study provides a snapshot of ongoing changes. There is uncertainty related to future development paths and consequences for tripartite cooperation, hence further research is recommended to follow the development and increase knowledge in the area.