I denne masteroppgaven undersøkes masterstudenters forhold til søkeportalen Oria, sett fra to forskjellige grupper med masterstudenter. Forholdet ble målt etter informantenes introduksjon, bruk, følelser og assosiasjoner til Oria. For å finne ut av dette ble en kvantitativ metode av komparativt design brukt, og 11 semi-strukturerte dybdeintervjuer ble utført på 6 humanistiske masterstudenter fra UiO, og 5 bibliotek- og informasjonsvitenskapsmasterstudenter fra OsloMet. Funnene viser tegn til brukeratferder som TAM: “Technology Acceptance Model” og UTAUT: “Unified Theory of Acceptance and Use of Technology”, og PLE: “The Principle of Least Effort”, samt fenomener som IO: “Information Overload”. Informasjonskompetanse fremheves som en løsning på utfordringene knyttet til IO og PLE. Videre viser resultatene at både bruk og aksept av Oria er høy blant begge gruppene av masterstudenter. Imidlertid er det betydelige forskjeller i bruken av andre e-ressurser, inkludert Google Scholar. Introduksjon, eksponering og opplæring identifiseres som de viktigste faktorene for bruk og aksept, og disse faktorene har stor innvirkning på studentenes følelser og assosiasjoner knyttet til Oria. Selv om Oria ikke oppleves som intuitivt uten opplæring, kan det med tilstrekkelig innføring fungere som "akademias Google", med både positive og negative implikasjoner.