Abstract The term profession has gained a central position in the core curriculum of the National Curriculum (LK20) with its own chapter “Professional environment and school development” (Kunnskapsdepartementet, 2017). Years of research on the professionalism of teachers has uncovered that traditionally the teachers have mainly worked alone. The teachers have also had a considerable amount of the responsibility when it came to gaining access to and familiarise themselves with new knowledge on their own (Tronsmo, 2021). To move from an individualistic culture to a collaboration culture where there is a collective responsibility for professional practice, is not achievable without active support from the school leadership (Dufour & Marzano, 2011). This has led to the following research question: “Which roles do Heads of Department of the upper secondary vocational education programme think that they should fill in the development of professional learning communities?” The study has a qualitative research design and a phenomenological approach. There has been conducted in-depth interviews with eight Heads of Department and the interviews were subsequently analysed through an inductive, thematical analysis. All the informants in the study are Heads of Department of upper secondary schools with a vocational education programme in Møre og Romadal county. The thematical analysis identified three themes: the navigator, the sparring partner and the controller. Together these describe the informants’ opinions regarding the roles they ought to have in the development of professional learning communities. The roles complement each other and need to be seen in connection to one another. Safe environments and relations are prerequisites to be able to challenge and motivate to reflection and development. To attain grounds for interaction, these must be organised, and there must be a system for work assignment priorities. The themes were subsequently discussed in light of professional theory and theory of the leadership of profession executants.

Profesjonsomgrepet har fått ein sentral plass i Overordna del av Kunnskapsløftet (LK20) med eit eige kapittel «Profesjonsfellesskap og skuleutvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Forsking på lærarprofesjonalitet gjennom mange år viser at lærarane tradisjonelt har jobba mykje aleine. Lærarane har også hatt mykje av ansvaret for å få tilgang til og sette seg inn i ny kunnskap på eigahand (Tronsmo, 2021). Å gå frå ein individuell kultur til ein samarbeidskultur der alle tek eit kollektivt ansvar for profesjonell praksis, vil ikkje skje utan aktiv støtte frå skuleleiinga (Dufour & Marzano, 2011). Dette har leia til følgjande problemstilling: «Kva roller meiner avdelingsleiarar i yrkesfagleg vidaregåande opplæring at dei bør ha i utvikling av profesjonelle læringsfellesskap?» Studien har eit kvalitativt forskingsdesign og ei fenomenologisk tilnærming. Det vart gjennomført djupneintervju av åtte avdelingsleiarar, og intervjua vart analysert ved induktiv, tematisk analyse. Alle informantane i studien er avdelingsleiarar ved vidaregåande skular med yrkesfagleg opplæring i Møre og Romsdal fylkeskommune. Den tematiske analysen identifiserte tre tema: navigatøren, sparringpartnaren og kontrolløren. Til saman skildrar desse informantane sine meiningar om kva roller dei bør ha i utvikling av profesjonelle læringsfellesskap. Rollene utfyller kvarandre, og må sjåast i samanheng. Trygge miljø og relasjonar må ligge til grunn for å kunne utfordre og motivere til refleksjon og utvikling. For å få til møteplassar, må dette organiserast, og det må vere eit system for kva det skal prioritere å jobbe med. Temaa vart deretter drøfta i lys av profesjonsteori og teori om leiing av profesjonsutøvarar.