Studien ser nærmere på et offentlig selskap som ble opprettet i 2016 som en slank og effektiv byggherre, for å tenke nytt og være en utfordrer, og for å få mer vei igjen for hver krone som brukes fra felleskapet. Kan selskapet opprettholde dette etter niende driftsår. Kan smidighet være riktig fremgangsmåte, og benyttes smidighet i casebedriften i dag? For å svare på dette er det utledet følgende problemstilling for studien: Hvordan skal en organisasjon kontinuerlig fremme organisatorisk smidighet, og er det nøkkelen til suksess? For å besvare problemstillingen benyttes en intensiv studiemetodikk, med formål å innhente mer detaljerte beskrivelser (og derved økt presisjon) gjennom en helhetlig singelcase-studie (Jacobsen, 2015, ss.100,106; Yin, 2018, s. 48). Casebedriften har karakteristikker som både passer med private selskaper (konkurranse og bedriftsstyre), samtidig som det kan trekkes paralleller med offentlige organisasjoner (statlig eierskap, og et «verktøy» for å oppnå et politisk mål). Dette leder til at basert på noe begrenset teoretiske grunnlag på dette grenseområdet så kan dette betraktes som en uvanlig case. Dette er et av kriteriene for å bruke singelcase-studie som metodikk (Yin, 2018, s.50). For å svare ut problemstillingen er det definert følgende tre forskningsspørsmål: 1.Hvordan kan smidig organisering tilpasses og implementeres effektivt i den komplekse konteksten til et statlig aksjeselskap? 2.Hvordan påvirker eierskap og en ambideks strategi selskapets evne til å være smidig? 3.Hvordan kan en statlig byggherre opprettholde en nytenkende og tilpasningsdyktig organisasjon over tid? Det teoretiske grunnlaget bygger på teori og modeller knyttet til både smidige organisasjoner og ambideksteritet. Begge disse tema er dekket utfyllende i litteraturen hver for seg. I en kontekst der analyseenheten er et statlig aksjeselskap, finnes det svært lite forskning på området (se tabell 1), og det er her denne studien kan bidrar med ny kunnskap. Når det gjelder temaet smidighet spisses studien mot en organisatorisk kontekst, med utgangspunkt blant annet i en modell fra Walter (2020) og Ahlbräck et al., (2017) som belyser hvordan organisasjonen kan øke sin smidighetsevne. I litteraturen finner en at det gjerne refereres til tre retninger av smidighet, hvor en ser på smidighet i kontekst av prosjekt, prosess og organisasjon (Eilers et al. 2022). Denne studien tar utgangspunkt i den sistnevnte tilnærmingen. Når det gjelder ambideksteritet følger studien et teoretisk rammeverk for målkonflikter og dekker blant annet dilemma mellom effektivisering/standardisering og smidighet. Begge områdene kan videre settes i kontekst av private og offentlige organisasjoner, noe som vil påvirke hvordan dette håndteres og er noe studien vil komme nærmere inn på. Det er benyttet en kvalitativ metode hvor ti informanter fra casebedriften, selskapets styre og Samferdselsdepartementet er intervjuet. Internt i selskapet er det i stor grad intervjuet personer i ledende stillinger, men også enkelte personer som har stor påvirkning på selskapets eierstyring. Studien oppsummeres med at selskapet i mindre grad har en aktiv tilnærming og felles forståelse av begrepet smidig organisasjon, men heller gjennom kultur og arbeidsmetodikk demonstrerer flere likheter og paralleller til en smidig organisasjon i praksis. Selskapets nylige etablering og offensive grunntilnærming pekes på som en potensiell medvirkende årsak til selskapets relative smidighet. Selskapets noe manglende evne til å håndtere ambideksteritet, eller spenninger mellom ulike mål og verdier, trekkes frem av flere av informantene som en mulig hemmer for at selskapet skal være smidig også i fremtiden. Engelsk This study examines a state-owned enterprise, established in 2016 with the mandate to operate as a lean and efficient developer, foster innovation, challenge traditional practices, and maximize the value of public spending. The study explores whether the organization can maintain these qualities in its ninth year of operation. Could agility be the appropriate approach, and is agility currently applied within the organization? To address this, the following research question has been developed: How can an organization continuously promote organizational agility, and is it the key to success? To answer this question, an intensive research methodology is employed, aiming to gather detailed descriptions (and thereby increased precision) through a holistic single-case study (Jacobsen, 2015, pp. 100, 106; Yin, 2018, p. 48). The case company shows characteristics that align with private companies (competition and a corporate board), while also sharing similarities with public organizations (state ownership and serving as a "tool" to achieve political objectives). Based on existing (and somewhat limited) theory in this intersection, the case company is considered atypical, meeting the criteria for a single-case study (Yin, 2018, p. 50). To address the research question, the study defines the following three sub-questions: 1.How can agile practices be adapted and effectively implemented in the complex context of a state-owned enterprise? 2.How does the company’s ownership and ambidextrous strategy influence its ability to be agile? 3.How can a state-owned developer sustain an innovative and adaptive organization over time? The theoretical framework is based on theories and models related to agile organizations and ambidexterity. While both areas are extensively covered in literature individually, their combination, particularly in the context of state-owned enterprises, is not as well explored (see Table 1). This study contributes new insights to this area. Regarding agility, the study adopts an organizational perspective, drawing on models by Walter (2020) and Ahlbräck et al. (2017), which highlights methods for improving organizational agility. Literature presents three perspectives of agility: in the context of project, process and organization (Eilers et al, 2022). This study emphasizes the latter approach. Regarding ambidexterity, the study relates to a theoretical framework for goal conflicts, addressing tensions between efficiency/standardization and agility. These aspects are further related to both private and public organizations, influencing how this is managed. A qualitative methodology was employed, with interviews conducted with ten informants from the case company, its board, and the Ministry of Transport. Within the company, interviews primarily involved senior leaders, but also included individuals with significant influence on corporate governance. The study concludes that the company has a limited approach towards and shared understanding of the concept of an agile organization. However, its culture and work methods demonstrate several similarities and parallels to agile practices. The company’s recent establishment and proactive foundational strategy are identified as likely contributors to its relative agility. On the other hand, several informants highlight the company's limited ability to manage ambidexterity – or tensions between conflicting goals and values – as a possible barrier to sustaining agility in the future.