I denne oppgaven undersøker jeg hvordan lærere i Norge tar opp og tenker rundt temaer i seksualitetsundervisningen som gjelder kjønns- og seksualitetsmangfold og funksjonsnedsattes seksualitet. Seksualitet er en sentral del av de fleste menneskers liv, og vi har seksuelle rettigheter som blant annet gir oss rett på seksualitetsundervisning. Studiens overordnede motivasjon er å bidra til bedre innsikt i hva seksualitetsundervisning betyr for holdningene i samfunnet når det gjelder marginaliserte grupper, og spesifikt til personer med funksjonsnedsettelse og skeive. Problemstillingen som undersøkes er: «Hvordan navigerer lærere mellom personlige holdninger, opplevelse, og institusjonelle barrierer når de skal undervise om kjønns- og seksualitetsmangfold samt funksjonsnedsattes seksualitet?». Oppgaven har et interseksjonelt perspektiv, og setter søkelys på grupper som er utsatt for å oppleve sammensatt diskriminering og marginalisering. Dette gjøres gjennom å undersøke et tema som angår nesten alle, altså seksualitet, men ved å undersøke hvordan lærere i undervisningsgjennomføringen forholder seg til og navigerer temaer som berører bestemte grupper. De to temaene som fokuseres på her er kjønns- og seksualitetsmangfold og funksjonsnedsattes seksualitet. Det teoretiske rammeverket for studien består av street-level bureaucracy, interseksjonell teori, skeiv teori og crip teori. Studien benytter en kvantitativ forskningsmetode, med en eksperimentell vignett surveyundersøkelse av lærere og annet personale som gjennomfører seksualitetsundervisning fra 8.-13. trinn i et tilfeldig utvalg grunnskoler, ungdomsskoler og videregående skoler i Norge. Slik har datamaterialet blitt hentet inn. Eksperimentet undersøker om tilstedeværelse av de to fokusgruppene i klasserommet, har noe å si for hvordan lærere tilpasser de relevante temaene. Datasettet inneholder 177 totale fullførteintervju, og 214 intervju som har fullført studiens eksperiment. Regresjonsanalyser og ANOVA-analyser ble gjennomført for å teste oppgavens hypoteser. På grunn av et lite utvalg og manglende innsikt i populasjonen, var det ikke mulig å forkaste eller bekrefte noen av hypotesene. Funnene gir likevel indikasjoner på at særlig mangel på kompetanse og opplevelse av læreplan som lite til hjelp, er en barriere for å undervise om funksjonsnedsattes seksualitet, mens dette ikke er like fremtredende for kjønns- og seksualitetsmangfold. Funnene styrker hypotesen om at elevsammensetning har noe å si for hvordan lærere tilpasser temaene kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk, seksuell orientering/legning og funksjonsnedsattes seksualitet. Oppgaven konkluderer med at lærer har positive holdninger til å inkludere kjønns- og seksualitetsmangfold i undervisningen, men at mangel på kompetanse, opplæring og lite veiledende læreplan indikerer at lærere benytter seg av simplifiseringsmekanismer. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap AORG350 MASV-AORG