Denne masteroppgaven utforsker hvordan partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler fungerer i praksis, med særlig fokus på en skolebasert videreutdanning. Studien belyser tre sentrale dimensjoner ved partnerskapet: styring og ledelse, kunnskapsformer, samt kommunikasjon og relasjoner. Disse dimensjonene er viktige for å forstå hvordan slike partnerskap kan bidra til å styrke både lærerutdanningen og skoleutviklingen. Metodisk bygger studien på kvalitative intervjuer med en skoleleder og to lærerutdannere, samt observasjoner fra møter og samlinger i partnerskapet. Dette gir innsikt i hvordan aktørene opplever partnerskapet, og hvilke utfordringer og muligheter som oppstår. Funnene viser at fleksible styrings- og ledelsesstrukturer, som gir rom for lokal tilpasning, er avgjørende for å imøtekomme skolens behov. Samtidig utfordres kunnskapsdeling og forankring av partnerskapet av løse koblinger mellom formelle strukturer og arbeidsprosesser. Relasjonsbygging og kommunikasjon fremheves som en viktig faktor for at partnerskapet skal fungere godt. Tillit, gjensidighet og tydelige forventninger bidrar til et fruktbart samarbeid. Samtidig viser studien at partnerskapet er sårbart, spesielt når det er avhengig av personlige relasjoner mellom sentrale aktører. Institusjonell forankring og strukturer som sikrer kontinuitet uavhengig av enkeltpersoner, pekes derfor på som viktige tiltak for å styrke partnerskapets robusthet. Et annet sentralt funn er lærerutdannernes erfaringer og kjennskap til læreryrket og skolens struktur, som har gjort det mulig å skreddersy videreutdanningen til den lokale konteksten. Studien belyser også spenninger mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap, og viser at en god integrering av disse krever bevisst og balansert tilrettelegging. Når dette oppnås, kan det skape verdifulle læringsmuligheter for begge parter. Partnerskap mellom lærerutdanning og skole representerer dermed en dynamisk samarbeidsform med potensiale til å styrke både skolens utvikling og lærerutdanningens relevans, men det fordrer kontinuerlig arbeid med relasjoner, rolleavklaring og felles målsetninger for å være bærekraftig.