Temaet i denne masteroppgaven er veiledning i barnehagen. Formålet med oppgaven var å undersøke i hvilke situasjoner barnehagelærere bruker veiledning i barnehagen. Jeg belyser også noen faktorer som kan ha påvirkning på bruken av veiledning i barnehagen. Dette er en kvantitativ oppgave hvor jeg har utført en spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ut til 209 barnehager rundt om i Norge, hvor 108 barnehagelærere svarte. Studien jeg har gjennomført er eksplorativ og har benyttet en deskriptiv analyse hvor jeg bruker univariat og bivariat analyse. Mine funn kan kort oppsummeres med at størstedelen av barnehagelærere bruker veiledning på avdelingsmøter, en gang i uka med hensikten refleksjon over praksis og faglig utvikling. Veiledning oppleves som viktig for barnehagelærerens arbeid i barnehagen og motivasjonen er god. Dette er ikke en unison oppfatning, noen variasjoner finnes i mitt datamateriale. Utvalget mitt er ikke representativt for alle barnehager i Norge, selv om det er trukket tilfeldig, på grunn av størrelsen ikke er så stor. Noe av det jeg trekker frem i min konklusjon handler blant annet om behovet for mer veiledningskompetanse hos barnehagelærerne. Det trengs å løfte frem nytteverdien av å bruke veiledningsgrunnlag i veiledningssituasjoner, dette opplever jeg er en lite utnyttet potensial. Det trengs mer kunnskap som kan bidra til å strukturere og organisere veiledningen slik at den blir gjennomførbar.