Norsk skole har et samfunnsmandat der målet er at den enkelte elev skal utvikle kunnskap, ferdigheter og kompetanse slik at flest mulig kan bidra til fellesskapet, både som skattebetalere, og positive bidragsytere i samfunnet generelt. Likevel faller noen utenfor. I møte med yrkesfagselever som går salg, service og reiseliv, tilrettelagt linje, reiser det seg en del spørsmål om hvorvidt skolen bidrar etter de lover, regler og etiske normer som gjelder. Oppgaven er gjennomført med flere kvalitative intervjuer der hovedformålet har vært å prøve å forstå intervjuobjektenes livsverden. Samtalene med elevene gir klare indikasjoner på at nærskoler ikke gir tilfredstillende opplæring til elever som trenger spesialundervisning. I møte med yrkesopplæringen opplever elevene å bli del av et klassemiljø, og det ser ut til at praktisk opplæring kan virke som etterlengtede positive læringsarenaer der både faglig og sosial utvikling skjer, som igjen gir resultat i mestring. Hensikten med denne oppgaven har vært å finne ut om yrkesfagelever ved salg, service og reiseliv, tilrettelagt linje, opplever faglig og sosial utvikling når opplæringen går fra tradisjonell tavleundervisning til praktisk opplæring i elevbedrift eller ekstern bedrift. Det finnes elever som går rett fra videregående skole til uføretrygd. Flere av disse kan bidra i samfunnet, både som skattebetalere og som bidragsyter i samfunnet generelt, men de trenger riktig opplæring.