Denne masteroppgaven er en litteraturstudie som har til hensikt å kartlegge betydningen av ortografisk dybde for dysleksi. Behovet for å øke denne kunnskapen skyldes at mye av forksningen på dysleksi er gjort på engelsk og i engelskspråklige land, som har en dyp ortografi. De alfabetiske språkene har stor variasjon i ortografisk dybde noe som utgjør en forskjell når barn skal lære seg å lese å skrive. Generelt er det enklere å lære seg å lese på et språk som har lite dybde, og som med andre ord er transparent, der språket er konsekvent og det er samsvar mellom skriftspråk og talespråk. Men hva har denne forskjellen å si når lesing blir vanskelig? Det er det denne oppgaven skal besvare med følgende problemstilling: Hva skiller dysleksi i transparente og dype ortografier og hva har dette å si for identifisering av vansken? For å svare på problemstillingen gjennomførte en systematisk litteraturstudie der jeg analyserte funn fra fire relevante forskningsartikler fra fagfellevurderte tidsskrifter. Deretter har diskuterte jeg disse opp mot hverandre og mot det teoretiske rammeverket i oppgaven. Dette rammeverket er hovedsakelig sammensatt av forskningsartikler fra anerkjente forskere fra sine respektive forskningsfelt. Jeg diskuterte først hva som er de sentrale forskjellene mellom dysleksi i transparente og dype ortografier. Deretter ga jeg en oversikt over hva som best karakteriserer dysleksi i dype ortografier, i transparente ortografier, og hva som anses som universelle trekk for dysleksi. Resultatene og diskusjonen viste at ortografisk dybde kan ha svært stor betydning for identifisering av dysleksi. Noe av det som kommer tydeligst frem er at vanskene ved dysleksi øker med ortografisk dybde. Enkelte identifiserende faktorer for dysleksi virker å være universelle, som svak prestasjon på tester av rask benevning og fonologisk bevissthet. For transparente ortografier kan det synes å være mer relevant å identifisere dysleksi gjennom lesehastighet, da dette er et av områdene der vansken blir mest synlig. Resultatene av denne studien er relevante i norsk kontekst ettersom norsk ortografi ligger et sted i midten, og dermed er semi-transparent. I semi-transparente ortografier strever dyslektikere ofte mest med staving, lesehastighet og avkoding av non-ord. Nøkkelord: dysleksi, ortografi, ortografisk dybde, lesing, kryss-lingvistisk, lesevanske, litteraturstudie