Formålet med denne masteroppgaven er å se på samfunnsfagslæreres undervisning i kritisk tenkning i lys av tre demokratiperspektiv. Undervisningen blir sett i lys av det liberale, det deliberative og det agonistiske demokratiperspektivet. Problemstillingen for denne oppgaven er: på hvilken måte forstår fire samfunnsfaglærere kritisk tenkning og hva slags demokrati fremmes gjennom deres undervisning i kritisk tenkning? For å besvare problemstillingen er det blitt gjennomført fire semistrukturerte intervjuer med samfunnsfaglærere på mellomtrinnet som jobber i Oslo og Akershus. Intervjuene er i etterkant analysert og drøftet opp mot problemstillingen med bakgrunn i teori og tidligere forskning. Oppgavens teoretiske rammeverk består av teori om kritisk tenkning og demokrati. Det mest sentrale funnet fra denne studien er at mye av undervisningen i kritisk tenkning hos mine informanter bærer preg av et liberalt demokratisyn hvor ytringsfriheten står sentralt. Det er et stort fokus på at elevene skal få øving i å ytre meningene sine, og alle informantene arbeider mye med å danne et trygt rom for at dette skal kunne skje. Informantene viser en tendens til å verdsette elevenes subjektive meninger i diskusjoner, fordi målet er å få elevene til å ytre seg. Det finnes også noen elementer fra det deliberative og det agonistiske demokratiperspektivet i arbeidet med diskusjoner når det kommer til undervisningen i kritisk tenkning. Disse er dog mindre fremtredende enn elementene fra det liberale demokratiperspektivet. Et annet sentralt funn er at informantene gir uttrykk for en smalere forståelse av kritisk tenkning enn det undervisningen deres tilsier. Nøkkelord: kritisk tenkning, demokratiopplæring, samfunnsfag, liberal, deliberativt, agonistisk