Introduksjon: I 2021 publiserte fagbladet Fysioterapeuten en podkastepisode om psykomotorisk fysioterapi. Denne skapte reaksjoner i det psykomotoriske fagmiljøet og flere artikler ble publisert. I denne oppgaven vil jeg gjøre en analyse av noen av disse reaksjonene, for på den måten å bidra til innsikt i hvordan psykomotoriske fagpersoner forstår sitt eget fagfelt. Metode: Jeg har gjennomført en diskursanalyse av tre artikler. I diskursanalysen inngår Laclau og Mouffes diskursteori og Faircloughs kritiske diskursanalyse. I diskusjonen drøftes resultatene ved hjelp av Faircloughs diskursanalyse og Thomas Kuhns paradigmeteori. Resultat: Artiklene jeg har analysert trekker på et mangfold av diskurser. Kvalitativ, akademisk og klinisk diskurs er felles i artikkelforfatternes forståelse av psykomotorisk fysioterapi. Kvantitativ diskurs sin posisjon er forskjellig i de ulike tekstene og det kjempes diskursive kamper for å definere diskursens posisjon innenfor psykomotorisk fysioterapi. Det kjempes også for å definere podkastvertene på ulike måter. Diskusjon: Faircloughs begrep om interdiskursivitet viser hvordan den mangfoldige diskursbruken kan vitne om et fagfelt som er kreativt og nyskapende, men som samtidig er underlagt kontekstuelle maktstrukturer. Motsetningene knyttet til kvantitativ diskurs sin rolle i de tre artiklene, antyder at fagfeltet ikke posisjonerer kvantitativ diskurs på én avgrenset måte. Konklusjon: Samtidig som psykomotoriske fysioterapeuter har en viss frihet i hvordan de forstår eget fagfelt, ser de også ut til å være underlagt overordnede diskursive betingelser i form av samfunnsmessige oppfatninger, krav og behov. Dette kan gi diskursive føringer for hvordan fagpersoner forstår eget fag. Nøkkelord: Psykomotorisk fysioterapi, diskursanalyse, diskursive kamper, interdiskursivitet, paradigmeteori