På starten av 2000-tallet valgte en klar overvekt av foreldre at barnet skulle ha fast bosted hos mor etter samlivsbrudd. Mens en liten andel foreldre valgte at barnet skulle ha delt bosted eller bo fast hos far. Dette har endret seg, bruken av delt bosted har økt kraftig. I 2020 var det nesten like vanlig med delt bosted, som det var at barnet bodde fast hos mor. I denne masteroppgaven undersøker jeg hvilken betydning foreldres sosioøkonomiske kjennetegn (inntekt, utdanning og hvor sentralt forelderen bor) har for valg av bostedsordning for barn etter samlivsbrudd, og om disse sammenhengene har endret seg over tid. Masteroppgaven er en kvantitativ studie basert på tre landsrepresentative spørreundersøkelser om samvær og bidrag/bosted gjort av Statistisk sentralbyrå i 2004, 2012 og 2020. I forbindelse med denne studien er disse spørreundersøkelsene påkoblet registerbaserte data. Tidligere analyser av disse undersøkelsene har funnet klare sammenhenger mellom foreldrenes sosioøkonomiske kjennetegn og bruken av delt bostedsordning for barn. Foreldre med høy inntekt og utdannelse velger oftere delt bosted som bostedsordning for sine barn enn foreldre med lav utdanning og inntekt. Jeg finner at bruken delt bosted har en positiv sammenheng med både utdanning, inntekt og hvor sentralt forelderen bor. Der utdanning og inntekt har en sterkere positiv påvirkning på bruk av delt bosted for fedre, enn det har for mødre. Jeg finner også at betydningen av inntekt for bruken av delt bosted har økt over tid. Fra 2004 til 2020 har utdanning og sentralitet opprettholdt sin betydning, mens inntekt har blitt et viktigere aspekt for beslutningen om delt bosted. Dette indikerer at økonomiske ressurser spiller en økende rolle i foreldres valg om delt bosted for sine barn etter samlivsbrudd. Jeg hadde en hypotese om sosial og geografisk diffusjon. Hypotesen om sosial diffusjon bekreftes, mens hypotesen om geografisk diffusjon avkreftes. Til tross for at bruken av delt bosted har spredt seg fra høyere til lavere sosiale lag, ser de sosiale ulikhetene ut til å være vedvarende, da økningen i bruken av delt bosted fortsatt er sterkere blant foreldre med høyere inntekt og utdanning. Jeg fant ikke tegn til at bruken av delt bosted har spredt seg fra sentrale til mindre sentrale områder. De geografiske ulikhetene i bruken av delt bosted skyldes nok derfor en kontekstuell forklaring.