Notatet er en del av prosjektet «Borgerlønnsforsøk i moderne velferdsstater: En kunnskapsoppsummering», som undersøker borgerlønnseksperimenter i Canada, Tyskland, Nederland og Finland. Målet er å trekke erfaringer fra disse forsøkene som kan være relevante for den norske trygdepolitiske debatten, og vurdere potensielle lærdommer for fremtidige norske forsøk inspirert av borgerlønn. Studien er basert på dokumentanalyser av tidligere forskning og offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Den ser på bakgrunnen for forsøkene, hvordan de ble gjennomført, og hvilke resultater de har gitt. Ingen av forsøkene tester en "ren" borgerlønn, men utforsker enkelte aspekter ved konseptet. Deltakerne i Nederland og Finland mottok allerede ytelser, mens de i Canada og Tyskland ble valgt ut basert på inntekt. Hovedfunnene viser at sysselsettingseffektene fra forsøkene i Nederland og Finland er beskjedne. Likevel hadde deltakerne ikke lavere sysselsetting enn kontrollgruppene som var underlagt det vanlige aktiveringsregimet. Økt livskvalitet blant deltakerne ble rapportert i både Nederland og Finland. For Norge er det nyttig å hente inspirasjon fra disse forsøkene, spesielt verdien av å bruke systematiske eksperimenter før politiske vedtak. Erfaringene viser at lengre varighet er viktig for å takle komplekse utfordringer som å øke sysselsetting blant vanskeligstilte grupper. En klar definisjon av evalueringsmål er også avgjørende for å kunne tolke resultatene riktig. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Sat Sapiendi med støtte fra Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet.