Formålet med denne studien er å analysere risikokommunikasjonen av kjernekraft i Norge fra de siste 20 årene. Vi valgte dette temaet ettersom kjernekraft de siste årene har vært hyppig debattert i media, der risikokommunikasjonen vil være svært viktig for hvordan befolkningen forstår og reflekterer over risiko relatert til kjernekraft. Dette vil igjen påvirke den politiske diskusjonen om, hvordan og eventuelt når det kan bli aktuelt å bruke kjernekraft som energi i Norge. Vi er interessert i hva som kjennetegner debatten nå og utviklingen av denne, om redaktørstyrte medier undergraver nyanser eller vektlegger følelser fremfor vitenskapelig objektivitet, og om dette påvirker befolkningens risikopersepsjon. For å svare på dette har vi gjennomført en innholdsanalyse av artikler fra noen av de største redaktørstyrte mediene vi har i Norge, samt et utvalg kvalitative intervjuer. Studien bruker data fra nesten 150 avisartikler, i tillegg til intervjuer av fem høyt profilerte eksperter på kjernekraft og tre journalister som har skrevet artikler om kjernekraft. Våre funn indikerer at kjernekraft er utfordrende å formidle, der kommunikasjonen blant annet er preget av enten forenkling, for teknisk fremstilling, eller følelsesbasert argumentasjon. Dette forsterker disputten i et allerede betent og polarisert tema, og hindrer sentrale risikoelementer fra å bli debattert på en fornuftig måte. Analysen vår viser at noen faktorer blir urettmessig forsterket, mens andre blir mer eller mindre neglisjert. Kjernekraftdebatten preges av polarisering, noe som hindrer en konstruktiv dialog. Videre har mange meningsytrere egeninteresser i å fremme eller hindre kjernekraft. Alt dette kan være med på å skape en risikopersepsjon om kjernekraft som ikke harmonerer med det faktiske risikobildet. Risikokommunikasjon handler om å bygge tillit og troverdighet til avsenderen, og dette tar tid. Ettersom bølgen av støtte for kjernekraft virker å være vanskelig å stoppe, bør beslutningstakere bidra mer konstruktivt i den hensikt å skape en tillitsvekkende debatt. Flere av informantene våre etterlyser en grundigere risikokommunikasjon som utdyper risikoene, fordelene og ulempene med kjernekraft på en grundigere måte enn det gjør i dag. Finansiering av en eller flere uavhengige organisasjoner eller kommisjoner som med tillit og kunnskap kan ta ansvar i å lede en konstruktiv dialog rundt temaet. Videre vil vi også anbefale at redaktørstyrte medier får egne dedikerte journalister som fordyper seg mer i energi og det grønne skiftet, slik at de får den kunnskapen som trengs for å ta opp de riktige dilemmaene, og samarbeide med eksperter på området på en effektiv måte.