Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022, ble Norges rolle som stabil leverandør av olje og gass til Europa viktigere enn noen gang. Dette har blant annet ført til økt etterretningstrussel mot norsk petroleumssektor, og Nord Stream-sabotasjen som fant sted høsten 2022 er et eksempel på at norsk petroleumsinfrastruktur er attraktive mål. Den sikkerhetspolitiske utviklingen har satt Norges evne til å bevare nasjonal sikkerhet på prøve, og har tydeliggjort behovet for at virksomheter tar et aktivt ansvar for å verne om nasjonale sikkerhetsinteresser. Som følge av dette har store selskaper blitt underlagt loven om nasjonal sikkerhet – sikkerhetsloven. Med en antagelse om at myndigheter og organisasjoner tilknyttet petroleumssektoren har endret syn på hvilket ansvar petroleumsvirksomheter har for nasjonal sikkerhet etter endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, formulerte vi følgende problemstilling: Hvordan har forståelsen av petroleumsvirksomheters ansvar for nasjonal sikkerhet utviklet seg blant myndigheter og organisasjoner tilknyttet petroleumssektoren, fra 2016 til i dag? Vi har brukt teorier bak de to ulike risikotilnærmingene, safety og security, til å forklare funn vi har gjort gjennom studien. Dette har vi valgt som teoretisk grunnlag ettersom petroleumssektoren, som er anerkjent for god sikring mot utilsiktede hendelser (safety-risikoer), møter nye utfordringer når sektoren i tillegg må forholde seg til et bredt spekter av risikoer knyttet til tilsiktede uønskede hendelser (security-risikoer). For å svare på problemstillingen har vi benyttet oss av kvalitative forskningsmetoder, hvor vi har kombinert dokumentanalyse og intervjuer. Konkluderende viser studien at forståelsen for private virksomheters ansvar for nasjonal sikkerhet har endret seg. Vi ser nå i større grad en felles forståelse blant aktørene om at private virksomheter har et ansvar for nasjonal sikkerhet, sammenlignet med i 2016. Samtidig er det ulike meninger knyttet til hvor lenge virksomhetene har hatt dette ansvaret, og hva som er utslagsgivende for å bli tillagt det. Endringer i synet på underleggelse av sikkerhetsloven, forbedret situasjonsforståelse og informasjonsdeling, samt en helhetlig tilnærming til safety og security, har økt bevisstheten om at private aktører spiller en kritisk rolle i å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser. Denne utviklingen har vært drevet av endringer i det sikkerhetspolitiske situasjonen, økt fokus på security-trusler, og en dypere forståelse av at sikkerhetsloven er nødvendig for å beskytte kritisk infrastruktur.