Tematikken for denne oppgaven er skeive aspekter ved den samiske historien. Jeg gjennomfører en analyse av fortellingsmønstre, hvordan historiebevissthet kommer til uttrykk, og avslutningsvis en historiebruksanalyse av innholdet i tekstene i boken Queering Sápmi. Formålet ved denne studien er å se sammenhenger mellom fortellingsmønstre, historiebevissthet og historiebruk, men hovedsakelig å se på hvilke deler av den samiske historien som blir trukket frem i de skeive samenes fortellinger. Problemstillingen for denne masteroppgaven er: Hvilke fortellingsmønstre er å finne i skeive samers fortellinger i boken Queering Sápmi, hvordan fremstilles samisk historie i deres fortellinger, og hvordan kommer historiebevissthet til uttrykk i tekstene? Det teoretiske grunnlaget er blant annet Teemu Ryymin og Jukka Nyyssönens fortellingsmønstre, som består av synliggjøringsfortellinger, fortellinger om assimilering og fortellinger om agens. Innen både historiebevissthet og historiebruk benytter jeg meg av Håkon Rune Folkenborg, Jan Bjarne Bøe og Ketil Knutsens teorier. Metoden jeg har benyttet meg av i denne oppgaven kan klassifiseres som en kvalitativ kritisk innholdsanalyse. Jeg analyserer innholdet i tekstene i Queering Sápmi, hvor jeg som nevnt benytter meg av det teoretiske grunnlaget til å gjennomføre en tredelt analyse. Avslutningsvis drøfter jeg funnene mine, hvor jeg ser sammenhenger mellom de ulike analysene. I mine funn kommer det frem at historien rundt assimileringen av samene, kjønnsidentitet i samisk religion, kvinner i den samiske kulturen og gruvedrift i Sápmi blir trukket frem i de skeive samenes fortellinger. Moralsk og eksistensiell historiebruk, i tillegg til den identitetsskapende historiebruksfunksjonen, er de tydeligste formene for historiebruk som kommer til syne i tekstene. Av de tre fortellingsmønstrene er det synliggjøringsfortellinger som er mest dominant i innholdet i tekstene. Mine funn innen historiebevissthet viser at de skeive samene gir uttrykk for et mer fremtidsrettet syn når det er snakk om de skeive aspektene, mens det i større grad blir gjort uttrykk for et fortidsrettet syn når det er snakk om de samiske aspektene.

The theme of this thesis is queer aspects of Sami history. I am conducting an analysis of narrative patterns, how historical consciousness is expressed, and an analysis of the use of history of the content in the book Queering Sápmi. The purpose of this study is to identify connections between narrative patterns, historical consciousness, but primarily use of history, and to examine which parts of Sami history are highlighted in the stories of the queer Sami individuals. The research question for this master’s thesis is: What narrative patterns are found in the stories of queer Sami individuals in the book Queering Sápmi, how is Sami history portrayed in their stories, and how is historical consciousness expressed in the texts? The theoretical framework includes, among others, the narrative patterns by Teemu Ryymin and Jukka Nyyssönen, which consists of visibility narratives, assimilation narratives and agency narratives. In terms of both historical consciousness and use of history, I employ the theories of Håkon Rune Folkenborg, Jan Bjarne Bøe and Ketil Knutsen. The method I have used in this thesis can be classified as a qualitative critical content analysis. I analyse the content of the texts in Queering Sápmi, using the theoretical framework to conduct a three-part analysis. Finally, I discuss my findings, where I observe connections between the three different analyses. My findings reveal that the history of Sami assimilation, gender identity in Sami religion, women in Sami culture, and mining in Sápmi are highlighted in the stories of the queer Sami individuals. Moral and existential uses of history, in addition to the identify-forming use of history-function, are the most prominent forms of use of history evident in the texts. Among the three narrative patterns, visibility narratives are the most dominant in the content of the texts. My findings on historical consciousness show that queer Sami individuals express a more future-oriented view regarding queer aspects, while a more past-oriented view is expressed concerning Sami aspects.