Formålet med denne studien er å undersøke samtalene til elever som arbeider med problemløsningsoppgaver i et tenkende klasserom. Liljedahls (2016; 2023) tenkende klasserom er en undervisningsform som har fått mer oppmerksomhet de siste årene. I et tenkende klasserom er elevene aktive i egen læring, da de arbeider med problem som skal løses i grupper. Basert på tidligere forskning og lærerplanen i matematikk (Kunnskapsdepartementet, 2019) sitt fokus på både kommunikasjon og problemløsning, har jeg valgt følgende problemstilling: Hvordan samtaler elever fra 9. trinn når de arbeider med problemløsningsoppgaver i et tenkende klasserom? Jeg har gjort en enkelcasestudie hvor jeg har undersøkt tre elever på 9. trinn for å kunne svare på problemstillingen. Det er blitt brukt video- og lydopptak for å dokumentere samtalene til elevene, som videre ble transkribert og analysert. Datamaterialet ble kodet etter seks samtaletrekk som gikk igjen i samtalene; spørre, avklare, samarbeide, gjenta, lytte og evaluere. Det er blitt brukt fire ulike teoretiske rammeverk for å diskutere samtalene til elevene i analysen; IC-modellen (Alrø og Skovsmose, 2002), Samtalekvaliteter fra Herheim (2016), dialogiske ytringer fra Warwick et al. (2016) og ikke-dialogiske talehandlinger fra Faustino og Skovsmose (2020). Disse fire rammeverkene blir til sammen det teoretiske rammeverket for studien. I samtalene til elevene fant jeg at elevene stilte spørsmål, fortsatte på hverandre sine ytringer og hadde kontakt gjennom samtalene. Dette indikerer på at elevene hadde et godt samarbeid og at de var nysgjerrige og ønsket å utforske de oppgavene de skulle løse

Master i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, matematikk.

MGUMA550