Gjennom vår studie av fire matematikklærere på ungdomsskolen har vi undersøkt hvordan lærere tar i bruk omvendt undervisning. Vi har forsøkt å svare på problemstillingen: Hva kjennetegner matematikklæreres undervisning ved bruk av omvendt undervisning? ved hjelp av observasjoner, lydopptak av lærer-elev-samtaler og intervju med lærerne. Gjennom studien fant vi ut at lærerne benytter seg av individuell oppgavejobbing i timene når elevene har sett videoleksjoner i lekse. De begrunner dette med at elevers arbeid med oppgaver er viktig i faget, og at omvendt undervisning frigjør tid til dette ved at det blir brukt mindre tid på tavleundervisning i timene. Lærernes utsagn i intervjuene kan tolkes å tilhøre oppgavediskursen. Det er fordi det er et stort fokus på individuell oppgavejobbing, noe vi også observerte i undervisningstimene. Det at omvendt undervisning frigjør tid til mersamhandling mellom lærer og elev er noe som kan trekkes fram som en mulig løsning på differensieringsproblemet i oppgavediskursen. Vi har også sett at lærerne tar ansvar for løsningsprosessen når de hjelper elevene med oppgaver. Når lærerne hjelper elevene er samtalene preget av et IRE-mønster der læreren stiller et spørsmål, eleven svarer, og læreren evaluerer svaret. Lærerne benytter for det meste lærerkommentarer innenfor Dragesets kategorier lukket framdrift, demonstrering, poengtering og oppsummering. Da er det læreren som forklarer eller peker på viktige detaljer i oppgaven og stiller enklere delspørsmål til eleven. Slik kan det virke som elevens rolle blir redusert til å være tilskuer, som kommer med korte svar og ikke står bak de strategiske valgene i løsningsprosessen.

Master i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, matematikk

MGUMA550