Denne avhandlingen har som søkelys å utforske hensikten bak hvorfor den norske regjeringen oppretter ekspertutvalg på klima- og energiområdet. Problemstillingen for avhandlingen blir derfor følgende: hvorfor oppretter den norske regjeringen ekspertutvalg gjennom Norges Offentlige Utredninger på klima- og energiområdet? Samtidig presenterer avhandlingen tre forskningsspørsmål som skal besvares: Hva er funksjonene til ekspertutvalgene som opprettes (1)? Vektlegger departementene noen funksjoner over andre (2)? Kan funksjonene indikere hvordan beslutningstakerne vil handle basert på utredningenes anbefalinger (3)? Avhandlingen er en kvalitativ og komparativ innholdsanalyse som tar utgangspunkt i ti caser for å kunne besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene. Disse ti casene er alle Norges Offentlige Utredninger, hvor fire av utredningene er bestilt av Klima- og miljødepartementet, tre av utredningene er bestilt av Finansdepartementet, og tre av utredningene er bestilt av Energidepartementet. Det teoretiske rammeverket går gjennom en konseptualiseringsprosess og ender til slutt opp med en endelig dimensjon. Dimensjonen er de ulike funksjonene for ekspertutvalg, omtales som problemløsende og symbolske funksjoner. De symbolske funksjonene deles opp to ulike typer: underliggende og legitimerende. Funksjonene testes opp imot de empiriske observasjonene fra de ti utvalgte NOU-rapporter gjennom fire måleindikatorer: komposisjon, uavhengighet, ressurser og tid, og regjeringsopptak. Funnene viser til at problemløsende funksjoner er kontinuerlig på tvers av alle casene uavhengig av departementene som bestiller utredningene. Bruk av underbyggende og legitimerende funksjoner er også kontinuerlig, men noen departementer vektlegger en av dem over en annen. For eksempel er underbyggende funksjoner til en viss grad mer kontinuerlig i utredninger bestilt av Finansdepartementet og Energidepartementet, mens legitimerende funksjoner er til en viss grad mer kontinuerlig i utredninger bestilt av Klima- og miljødepartementet. Funksjonene som tillegges ekspertutvalgene gir noen indikasjoner på hvordan beslutningstakerne vil handle basert på utredningenes anbefalinger, men viser også til at andre ytre variabler kan også påvirke utfallet av utredningene. Det vises til at bruk av symbolske funksjoner som et virkemiddel i samspill med problemløsende eller underbyggende funksjoner har den høyeste sannsynligheten for å bli tatt opp til stortingsmelding og anbefalingene brukt. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap AORG350 MASV-AORG