Denne oppgavens formål er å utforske implementering av velferdsteknologi ved kommunale omsorgstjenester og å etablere en diskusjon rundt hvordan ansatte opplever at velferdsteknologi påvirker tjenestekvaliteten. Temaet for denne oppgaven er implementering av velferdsteknologi. Da tjenestekvalitet er sentralt i arbeidet med mennesker ønsket jeg å undersøke dette med å ta utgangspunkt i de som arbeider ved tjenestens førstelinje. Det er derfor blitt gjennomført 8 semistrukturerte kvalitative intervjuer hvor informantene arbeider innenfor hjemmebaserte tjenester, eldreomsorg og institusjonstilbud. Oppgavens overordnede problemstilling er; Hvordan opplever ansatte ved kommunale omsorgstjenester at implementering av tjenesteinnovasjon, herunder velferdsteknologi, påvirker tjenestekvaliteten? Studiens funn tematiserer ulike dimensjoner ved implementering, både forarbeid, prosessarbeid, opplæring, hva velferdsteknologien betyr for den enkelte bruker, samt barrierer og muligheter. Disse dimensjonene undersøkes gjennom teori om tjenesteinnovasjon, implementering og innovasjonskapasitet. Hovedfunnene er at læring, vaner, motstand mot teknologi og interne forskjeller i personalgruppen kan påvirke tjenestekvaliteten negativt. Samt at velferdsteknologi kan være en viktig løsning for at man skulle levere tjenester til flere brukere og at flere skal kunne bo hjemme lengre, slik at man skal kunne dempe konsekvensene av eldrebølgen. Oppgaven konkluderer med at ansatte i stor grad opplever at implementering av tjenesteinnovasjon som følge av velferdsteknologi i stor grad påvirker tjenestekvaliteten, på både godt og vondt. Ansattes evne og vilje til å lære seg nye innovasjoner, spiller en stor rolle for hvorvidt tjenestekvaliteten påvirkes positivt eller negativt.