Legers og legegruppers roller og bidrag til utforming av norsk abortlovgivning er tema for denne artikkelen. Studien omfatter perioden fra ca. 1930 til 1978, da abortloven fra 1975 ble endret slik at kvinner fikk rett til selvbestemt abort innen 12. uke av svangerskapet. I 1930-årene var det diskusjoner, med stor uenighet og skarpe fronter, og ulike legeposisjoner inngikk i den offentlige debatten om abortlovgivningen. Mens den liberale posisjonen i 1930-årene understrekte behovet for å tillate abort på rene sosiale indikasjoner, ble det i 1950-årene argumentert for at medisinske indikasjoner med et utvidet helsebegrep ville gi tilfredsstillende tilgang til abort. Abortloven fra 1960 ble kritisert for forskjeller i avgjørelsene i legenemndene og fra sist i 1960-årene ble det reist krav om fri abort. Artikkelen bygger på studier av politiske prosesser knyttet til norsk abortlovgivning og viser ulike konfliktlinjer mellom leger og legegrupper over tid i Norge. publishedVersion