Sammendrag Studien omhandler elevers skoleprestasjoner og hvordan dette kan ha sammenheng med deres familiesituasjon, i betydning av om de bor med begge eller bare én av foreldrene og når et eventuelt samlivsbrudd fant sted. Studien tar for seg fire forskningsspørsmål: (1) Hvordan har andelen barn som ikke bor sammen med begge foreldrene endret seg over tid? (2) Hvordan går det med skoleprestasjonene til barn som bor med kun én forelder sammenlignet med barn som bor med begge foreldrene? (3) I hvilken grad kan slike forskjeller i skoleprestasjoner forklares med observerte kjennetegn ved familien? (4) Har vi grunn til å tro at dårligere skoleprestasjoner skyldes samlivsbrudd, eller kan dette skyldes uobserverte kjennetegn ved familien? Tidligere forskning på familie, skilsmisse og skoleprestasjoner er sentralt i det empiriske og teoretiske grunnlaget for analysen. Datamaterialet som blir analysert i oppgaven er basert på registerdata og er hentet ut ved hjelp av analyseverktøyet Microdata. Jeg har gjennomført regresjonsanalyser av skoleprestasjoner målt gjennom resultater fra nasjonale prøver, og jeg har deretter diskutert resultatene i lys av annen forskning. Resultatene viser at andelen barn som kun bor med én av foreldrene sine har holdt seg ganske stabil i perioden 2005-2023, med en svak økning i andelen som bor med begge foreldrene sine. Barna som kun bor med én av foreldrene sine gjør det noe dårligere på nasjonale prøver enn barn som bor med begge foreldrene. Observerte kjennetegn på sosioøkonomisk status, knyttet til foreldres utdanning, yrkesaktivitet og inntektsposisjon forklarer en del av denne forskjellen, men barn som bor med kun én forelder har fortsatt betydelig dårligere skoleprestasjoner enn barn som bor med begge foreldrene. Nøkkelord: Microdata, nasjonale prøver, registerdata, samlivsbrudd, skoleprestasjoner