Den offentlige kunnskapen om havforsuring er lav, noe som medfører, og skyldes, lav grad av offentlig kommunikasjon om temaet. Det er derfor viktig å undersøke hvordan ulike kommunikasjonsformer kan bidra til å spre kunnskap om temaet, og dermed fremme forskningen på feltet. Narrativ overbevisning har begynt å bli mer utbredt innen klimakommunikasjon, og har de siste årene begynt å brukes i relasjon til kommunikasjon om havforsuring. Denne studien er en delvis replikasjon av studien til Doran og Ogunbode (2023) og undersøker effekten av informasjonseksponering på risikopersepsjon, bekymring, mental forestillingsevne og motivasjon tilknyttet havforsuring. Dette ble gjort gjennom et 2 (tid: før melding, etter melding) x 4 (betingelse: faktatekst, individuelt innrammet narrativ, kollektivt innrammet narrativ, kontroll) eksperimentelt studiedesign. Utfallsvariablene ble målt før og etter eksponering. Narrativ innramming ble utforsket da narrativ teori er delt om effekten på utfall av narrativ overbevisning. Kommunikasjonen på feltet er under utvikling og denne studien bidrar med bekreftende og utforskende forskning. Resultatene av studien tyder på av informasjonseksponering bidrar til økt mental forestillingsevne og at individuelt innrammede narrativ øker alvorsdimensjonen av risikopersepsjon. Implikasjoner for klimakommunikasjon diskuteres. Masteroppgave i psykologi MAPSYK330 INTL-KMD INTL-JUS INTL-HF INTL-MN INTL-PSYK INTL-SV MAPS-PSYK INTL-MED