Ufrivillig skolefravær er ett av mange ord man bruker om elever som av forskjellige årsaker har et høyt fravær i skolen. Fordi ufrivillig skolefravær har så store konsekvenser for elevens utvikling både faglig og sosialt, er det viktig at man jobber for å forhindre fraværet. Læreren har en viktig jobb i dette arbeidet da mange av grunnene til fravær er tilknyttet skolen og miljøet der. Begrepene som brukes om elevers fravær er mangfoldig, og grunnene til fraværet er komplekst og sammensatt av ulike faktorer. Det kan gjøre det vanskelig å vite hvordan man skal sette inn de riktige tiltakene for fraværet. Hensikten med denne studien er å underøke hvilke erfaringer lærere har med ufrivillig skolefravær, samt hvordan de jobber med denne utfordringen på trinn 1.-7. For å undersøke dette ble det gjennomført semi-strukturerte intervjuer med fire lærere på barnetrinnet. Det ble så brukt en tematisk analyse (Braun & Clarke, 2022) for å analysere datamaterialet. Informantenes tanker og erfaringer blir så sett i lys av aktuell teori. I oppgaven har Bronfenbrenners teori (1979) om menneskets utvikling og Banduras teori (1997) om self-efficacy blitt benyttet. I tillegg blir lærernes erfaringer sett i lys av Response to Intervention modellen (Kearney & Graczyk, 2014) for å studere hvordan lærerne forebygger, identifiserer og tilrettelegger for elevers ufrivillige skolefravær. Resultatene i studien viser at lærerne opplever ufrivillig skolefravær som komplekst og dermed også komplekst å jobbe med. Informantene gjør mye av de samme tiltakene i møte med ufrivillig skolefravær. De trekker frem viktigheten av et godt og trygt skolemiljø der elevene opplever seg inkludert og har gode relasjoner. I tillegg kommer det frem at elevenes mestringsopplevelser ses på som forebyggende. Videre er samarbeid med hjemmet og andre instanser viktig for arbeidet med å forebygge, identifisere og tilrettelegge mot ufrivillig skolefravær.