I denne studien har jeg hatt søkelys på elevenes engasjement under arbeid i tenkende klasserom. Jeg har tatt utgangspunkt i elever fra egne klasser på 8.trinn og sett på utfordringer som oppstår når elevene skal samarbeide om problemløsning ved vertikale tavler. Jeg har også observert en 1T-klasse for å se om de samme utfordringene oppsto der, og jeg har sett hvilke pedagogiske grep denne læreren tok i bruk for å håndtere de samme utfordringene som oppsto i mine klasser. Studien er en kvalitativ casestudie hvor jeg først samlet data om elevenes engasjement over tre undervisningsøkter i to klasser, der jeg er lærer. Datainnsamlingen ble inspirert av datainnsamlingsinstrumentet til Laird og Grootenboer (2018). Jeg samlet inn data om elevenes atferdsmessige engasjement gjennom deltakende observasjon. Gjennom å analysere elevenes skriftlige arbeid og muntlige besvarelser fant jeg informasjon om det kognitive engasjementet. Det ble gjennomført en kort spørreundersøkelse mot slutten av hver undervisningsøkt for å samle inn data om det emosjonelle engasjementet. I 1T-klassen observerte jeg elevenes atferdsmessige engasjement, og hvordan læreren strukturerte undervisningen og håndterte noen utfordringer som oppsto, over to undervisningsøkter. I egne klasser kom jeg fram til fire kategorier av utfordringer som henger tett sammen: passive elever, elever som ønsker å jobbe individuelt, lite fungerende elevsamarbeid og distraksjoner mellom elever. I 1T-klassen ble det observert én hendelse hvor en elev var passiv og to hendelser hvor det var distraksjoner mellom elevene. Videre identifiserte jeg tre pedagogiske grep som læreren tok i bruk. Et grep gikk ut på at læreren var aktiv i sin rolle og engasjerte elevene ved å gi dem noe å tenke over. Dette var enten en utvidelse av oppgaven, eller å be dem om å begrunne eller komme med en pedagogisk forklaring på hvordan de hadde løst oppgaven. Det andre grepet var å fremme samtaler blant elevene på tvers av gruppene. Dette ble gjort på to måter: ved å oppfordre to grupper til å diskutere med hverandre eller hjelpe hverandre, og ved å få elever til å forklare til andre elever ved sine faste gruppebord hvordan deres tilfeldige gruppe hadde løst oppgaven. Det tredje grepet var at læreren etablere en samarbeidskultur gjennom elevmedvirkning og egenvurdering. Masteroppgave i matematikkdidatikk MAT699 VID-MAUMAT