In the museum world, museum education has been an area that has been researched less. And when this type of research does get done, it is mainly from the perspective of the museum visitors and not the museum staff that work with communication. The visitation center Olavsgruva is run by Rørosmuseet and is open to the public as a guided tour. While down in the mine, there are no written boards that help to tell the story, the responsibility of communicating the history lies with the tour guide. In this thesis I look at how the tour guide make use of various special physical frameworks in Olavsgruva for different visitor groups. This is answered in the context of observations and interviews. How does the tour guide use the mine’s physical space during the tour? How are the authentic physical traces from the mining used? What about the physical objects? And what about the various sound and light effects?

I museumsverdenen har formidling vært et område som har blitt forsket i mindre på. Og når slik forskning kommer ut, er det hovedsakelig fra museumsbesøkendes perspektiv og ikke de museumsansatte som jobber med formidling. Besøksstedet Olavsgruva drives av Rørosmuseet, og er åpent for publikum i sammenheng med omvisningstilbud. Når man er nede i gruva vil det ikke være noen plansjer som er med på å fortelle historien, ansvaret for formidlingen ligger hos omviseren. I denne oppgaven ser jeg på hvordan omviseren benytter seg av ulike spesielle fysiske rammer i Olavsgruva til ulike besøksgrupper. Dette blir svart i sammenheng med observasjoner og intervjuer. Hvordan bruker omviseren gruvens fysiske rom under omvisningen? Hvordan blir de autentiske fysiske sporene etter gruvedriften brukt? Hva med de fysiske gjenstandene? Og hva med de ulike lyd- og lyseffektene?