Large parts of the Norwegian population suffer from iodine deficiency, which can lead to various health problems including inflammation of the thyroid gland, goiter, and metabolic changes. It is especially crucial that young people, nursing mothers, and pregnant women consume adequate amounts of iodine. Investing in the cultivation of Norwegian kelp could offer a potential solution to this issue. Kelp is an underutilized resource with great potential across various markets, including health, energy, and human consumption. The purpose of this study is to investigate whether kelp (Laminariales) could be introduced into the Norwegian diet to reduce the increasing iodine deficiency among young adults. The study is based on a market survey that assesses knowledge and mindsets towards the use of kelp among young adults aged 20 to 35 in Norway. In addition, interviews with Randi Tomren-Godø from the seaweed producer Nordi AS were conducted to include industry perspectives. Results from the studies indicate a lack of knowledge about both nutrition and seaweed. However, the results show that the majority of the target group is open to including kelp as a component in their diet. The lack of knowledge is one of the challenges hampering the developing of the industry. In order for kelp to serve as a sufficient source of iodine, engagement from multiple stakeholders is required. Clear regulations need to be established for the entire value chain, actors need to be willing to invest, and a stable and secure market needs to be established. Furthermore, challenges and opportunities regarding government regulations, sustainability, and potential entry into the Norwegian market will also be discussed. This leads to a discussion on whether it is reasonable to consider kelp as a contribution to reducing iodine deficiency among young adults in Norway.

Jodmangel er utbredt hos store deler av den norske befolkningen. Dette kan føre til en rekke helseproblemer, blant annet betennelse i skjoldbruskkjertelen, struma og endringer i stoffskifte. Det er spesielt viktig at unge, ammende og gravide får i seg tilstrekkelige mengder jod. En satsing på kultivering av norsk tare kan være en mulig løsning på dette. Tare er en lite utnyttet ressurs, men som har stort potensiale innenfor mange ulike markeder, blant annet innen helse, energi og humant konsum. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke om tare (Laminariales) kan være aktuelt å introdusere til det norske kostholdet, for å redusere den økende jodmangelen hos unge voksne. Oppgaven baserer seg på en markedsundersøkelse som kartlegger kunnskap og holdninger rundt bruken av tare, hos unge voksne mellom 20 og 35 år i Norge. For å inkludere synspunkt fra bransjen, er det også gjennomført samtaler med Randi Tomren-Godø fra tareprodusenten Nordi AS. Resultater fra studien, som er gjennomført, indikerer mangel på kunnskap om både ernæring og tare. Likevel viser resultatene at majoriteten av segmentet er åpen for å inkludere tare som en komponent i sitt kosthold. Mangelen på kunnskap er en av utfordringene som holder utvikling av næringen tilbake. Dersom tare skal kunne fungere som en tilstrekkelig kilde til jod kreves det engasjement fra flere parter. Det må etableres et klart regelverk for hele verdikjeden, aktører må tørre å satse og det må etableres et stabilt og trygt marked. Oppgaven drøfter utfordringer og muligheter rundt statlige reguleringer, bærekraft og eventuelle innganger til det norske markedet. Slik kan det diskuteres hvorvidt det er aktuelt å se på tare som et bidrag til å redusere jodmangelen hos unge voksne i Norge.