Analysen starter med å se på brutto driftsutgifter totalt til «helse og omsorgstjenester» i kommunene. Det er svært høy korrelasjon mellom driftsutgifter og lønnsutgifter, og også til annen statistikk, slik som folkemengde og årsverk til helse og omsorg. Det er noen forskjeller mellom kommunene. For kommuner med få innbyggere er det høyest korrelasjon mellom driftsutgifter til helse og omsorg og årsverk, mens for kommuner med mange innbyggere er det størst korrelasjon mellom driftsutgifter og folkemengde. Et lignende mønster finner vi om vi ser på driftsutgifter til undergruppene «Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende» og «Helse- og omsorgstjenester i institusjon». Antall personer over 80 har større korrelasjon til driftsutgifter i institusjon, enn mot driftsutgifter i hjemmetjenester. Grunnen til dette er at en stor del av de som mottar hjemmetjenester, ikke er eldre. I undersøkelsen var det 216 kommuner som kunne fordele driftsutgifter til «Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende» ned på undergruppen «Hjemmetjenester – personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger». Svarprosenten varierte med kommunestørrelse. Kommuner med få innbyggere hadde lav svarprosent i forhold til kommuner med mange innbyggere. Omtrent halvparten av brutto driftsutgiftene til hjemmetjenester går til driftsutgifter til hjemmetjenester i samlokaliserte omsorgsboliger med personellbase blant de som har rapportert. Variasjonene i tallene øker når det rapporteres på undergrupper. Det er foreslått å bruke robust regresjon og kvartilmetode med folkemengde som forklaringsvariabel for å plukke ut ekstreme verdier. I undersøkelsen var det 102 kommuner som kunne fordele driftsutgifter til «Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende» ned på målgrupper. Gjennomsnittlig rapporterte kommunene 33 prosent av driftsutgifter til «Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende» på målgruppen «personer med utviklingshemning», men tallet varierer fra 13 til 76 prosent.