I mars 1973 skjedde det noe helt spesielt i havnebyen Trieste, nordøst i Italia. Bak en fire meter høy, lyseblå hest, laget av pappmasjé og treverk, gikk ansatte og pasienter ved byens store psykiatriske sykehus i tog sammen med kunstnere og andre borgere. Den blå hesten skulle være et synlig symbol på pasientenes vei ut av asylene, tilbake til verden og friheten. Hesten hadde navnet Marco Cavallo, etter en arbeidshest som siden 1959 hadde fraktet klesvask, avfall og andre produkter til og fra asylet. Både ansatte og pasienter var glade i hesten. Da Marco ble gammel og utslitt, skulle den sendes til slakt. Pasientene sendte da en appell til regionens president, og ba om en anstendig og velfortjent pensjon for Marco. Presidenten godtok forespørselen, og Marco fikk tilbringe pensjonisttilværelsen på asylet. I 1972 gikk kunstneren Vittorio Basaglia, Franco Basaglias fetter, i gang med et prosjekt for å lage en hest. Han tok seg av selve konstruksjonen, mens pasientene sto for hestens kunstneriske og fantasifulle innhold. De bestemte seg for en blå hest, som symbol på livets glede. Hesten ble fylt med pasientenes ønsker og drømmer, som en omvendt trojansk hest, og symboliserte frihet fra asylene. I forbindelse med paraden i 1973 oppstod det imidlertid et stort problem. Hestens dimensjoner var så store at ingen av asylets dører var store nok til å få den ut. Problemet ble løst ved å kaste hesten mot en av dørene, noe som førte til at glassvinduene og bærebjelken brøt sammen. Den blå hesten banet seg vei ut av asylets fangenskap, og inn i den virkelige verden. Den blå hesten ble senere et symbol på den etiske, sosiale, medisinske og politiske kampen som førte til stengingen av asylene, den såkalte Basaglia-loven, Lov 180, som ble vedtatt i 1978. Originalen fra 1972 ble ødelagt, men i årenes løp er det laget mange kopier. En blå hest i bronse signert Vittorio Basaglia på 70-tallet, står den dag i dag foran Enhet for psykisk helse i Trieste. Kilde: Wikipedia og Enhet for psykisk helse i Trieste.