Verden og Norge er i stadig utvikling, der risikoene endrer seg og må håndteres. Vi må innrette beredskapen til å håndtere farer og trusler samfunnet står overfor og vil stå overfor i fremtiden. Norske brann- og redningsvesen blir sett på som et viktig samfunnsorgan som bidrar til samfunnssikkerheten. Store deler av lovverket som regulerer brannvern i dag tar for seg sikkerheten til befolkningen, men det inneholder lite spesifikasjon rundt sikkerheten til innsatspersonellet. Formålet med denne studien er å undersøke hvilken rolle risikopersepsjon har i styringsprosessen av risikoen og sikkerheten til innsatspersonellet, og hvordan det påvirker hverandre. Det danner grunnlaget for problemstillingen: «Hvordan påvirker risikopersepsjonen styringen av risiko ved røykdykkerinnsatser? Og hva har det å si for sikkerheten til mannskapene?». Besvarelsen av problemstillingen er basert på metodiske tilnærminger som delvis-strukturert intervju og dokumentanalyse, samt relevante teoretiske forankringer. Det har gjennom intervju av relevante fagpersoner i brannvesenet og dokumentstudier av lovverk og veiledere, kartlagt hvilke faktorer som påvirker risikopersepsjon, hvordan risiko blir kommunisert og hvilke utfordringer det er ved dagens styring av risikoen og sikkerheten ved røykdykkerinnsatser. Oppgaven begrenses til å omhandle brannvesen med heltidsordning. Hovedfunnene fra studien viser at det er en rekke faktorer som påvirker innsatspersonellets risikopersepsjon. De viktigste funnene er erfaring, tidligere yrkesbakgrunn, kompetanse, kunnskap og prosedyrer. Tilsynsmyndighetene legger opp til at brannvesenet skal tolke lovverket på egen hånd innenfor gitte rammer. Det gir et stort handlingsrom for hvordan arbeidsgiver selv ønsker å styre sikkerheten til røykdykkere. Et stort handlingsrom fører til ulik forståelse av risiko, risikoaksept og risikotaking, der spesielt brannsjefens, mellomlederes og brannmesters risikopersepsjon er av vesentlig betydning. Det er tydelig at etablering av felles risikoforståelse forutsetter at partene kommuniserer risiko på en klar og forståelig måte. Virkemidler og rammebetingelser som krav til dokumentasjon av evalueringer, læringspunkter og erfaringslæring, vil være metoder som skaper kommunikasjon om risiko, og som igjen skaper en mer lik og synkronisert risikoforståelse. Kompetanseheving på alle nivåer i brannvesenet vil også fungere som et tiltak. Gjennom bruk at slike tilnærminger og metoder vil sikkerheten til røykdykkere kunne bli bedre enn i dag. Oppgaven konkluderer med at sikkerheten til innsatspersonellet blir påvirket både av myndighetenes overordnede styring og brannstasjonens kultur.