Innledning: Det kan være utfordrende å undersøke og kartlegge smerte hos personer med moderat til alvorlig grad av demens grunnet redusert evne til å verbalt uttrykke behov og beskrive smerteopplevelser. Sykepleierens ansvar innebærer å kontinuerlig evaluere smertepåvirkningen hos den eldre. Smertekartlegging utgjør en selvstendig del av sykepleierens oppgaver. Denne litteraturstudien utforsker hvilke faktorer som kan fremme god smertekartlegging hos personer med demens på sykehjem med utgangspunkt i sykepleiers erfaringer. Metode: Det er gjennomført en generell litteraturstudie med strukturert søk i databasene Cinahl og SveMed+. Dette resulterte i 9 artikler i Cinahl og 13 i SveMed+, hvorav 3 fra Cinahl og 1 fra SveMed+ ble inkludert basert på avgrensinger, inklusjons- og eksklusjonskriterier. De inkluderte artiklene ble kvalitetsvurdert ved hjelp av en sjekkliste. Resultat: Sykepleierne erfarer at smertekartlegging kan være utfordrende grunnet språkproblemer og usikkerhet i tolkningen av signaler. Likevel fremheves faglig kunnskap om demens, kommunikasjon og atferdsendringer som viktige faktorer for å bedre smertekartlegging. Sykepleierne observerte atferdsendringer som tegn på smerte, men opplevde begrensninger med smertekartleggingsverktøy. Organisatoriske faktorer som tverrfaglig samarbeid, effektiv kommunikasjon og faglig kompetanse påvirket smertekartleggingen. Sykepleiernes vurderinger understreker viktigheten av personsentrert omsorg, inkludert kunnskap om den enkelte pasient og samarbeid med pårørende som fremmende faktorer. Diskusjon: For å sikre god smertekartlegging er det avgjørende med kommunikasjonsferdigheter, både i forståelsen av nonverbale og verbale signaler hos pasientene. Faglig og erfaringsbasert kunnskap er nøkkelen til å vurdere og oppdage smerte hos personer med demens. Samarbeid på tvers av fagområder og kommunikasjon internt i pleiegruppen er betydningsfullt for effektiv smertekartlegging. Det er behov for bedre forståelse av hvordan smertekartleggingsverktøy kan støtte sykepleiernes vurdering, og grundig opplæring i deres bruk er nødvendig. Personsentrert omsorg og pårørendesamarbeid, er essensielt for god smertekartlegging. Å sikre at organisasjonen støtter faglig og kompetansemessig utvikling gjennom opplæring er et felles ansvar både for ledelsen og sykepleierne.