NTNU sitt kvalitetssystem stiller krav til at emneansvarlig skal sørge for kontinuerlig kvalitetsutvikling i emner de har ansvar for. Emneansvarlig skal normalt gjennomføre emneevaluering ved bruk av referansegruppemetodikk som grunnlag, for å dokumentere og rapportere kvalitetsarbeid og utviklingstiltak i sine emner. Vi ser fra litteraturen at det er både styrker og svakheter knyttet til bruken av referansegruppemetodikk. For å kartlegge dagens praksis og erfaringer med metodikken ved vårt fakultet på NTNU, har vi utarbeidet og gjennomført en spørre-undersøkelse rettet mot emneansvarlige og studenter ved flere av våre studieprogrammer. Med utgangspunkt i svarene fra spørreundersøkelsene og ulike artikler erfarer vi at emneevaluering og bruken av referansegrupper gjennomføres svært forskjellig og med ulikt opplevd utbytte. Resultater som vi har kommet fram til i denne artikkelen viser at bruk av referansegrupper som metode i kombinasjon med litt større fokusgrupper for evaluering av emner, kan gi verdifulle bidrag inn i, og sikre kontinuitet i kvalitetsarbeidet. Studenter og emneansvarlig opplever over tid kvalitetsutvikling og konkrete endringer basert på arbeidet som er gjort i referansegruppene. Videre erfarer vi at både studenter og emneansvarlige er positivt innstilt til emneevaluering og referansegruppemetodikk - under gitte forutsetninger - der den enkeltfaktoren som har størst betydning for både gjennomføring og resultat er emneansvarliges engasjement til evalueringsarbeidet.