Dette forskningsprosjektet har hatt som formål å undersøke hvordan læreren kan legge til rette for elevaktive arbeidsmåter med nettbrett på ungdomstrinnet. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan opplever lærere at nettbrettet kan fremme elevaktive arbeidsmåter på ungdomstrinnet, og hvordan kan lærerne utvikle kompetanse for å ta i bruk slike metoder i egen undervisning? Forskningsspørsmålene dreier seg om lærernes forståelse av begrepet, hvordan de legger til rette for elevaktive arbeidsmåter og hvilket behov de har for kompetanseheving for å klare dette. Det er lærernes opplevelser som undersøkes, og det er derfor benyttet et kvalitativt design med fenomenologisk tilnærming. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er TPACK-modellen og rammeverket Digital Didaktisk Design, i tillegg til tidligere forskning og teori om elevaktivitet og klasseledelse. Datagrunnlaget for denne studien stammer fra et aksjonsforskningsprosjekt utført på en middels stor skole i en middels stor kommune i Norge. Jeg har brukt individuell – team – plenum (ITP) som metode for gjennomføring av aksjonsforskningen. For å innhente empiri har jeg brukt brevmetoden, hvor lærerne skrev ned sine refleksjoner og sendte til meg. Funnene i studien tyder på at informantene har ulik forståelse av begrepet elevaktive arbeidsmåter. Selv om de har ulik oppfatning av begrepet, ser de på nettbrettet som en nyttig ressurs for å legge til rette for elevaktive arbeidsmåter i undervisningen. For at nettbrettet skal bidra til økt læring er læreren sine didaktiske og pedagogiske valg avgjørende. Studien viser at lærerne fremdeles har et behov for kompetanseheving når det kommer til elevaktiv undervisning, god bruk av nettbrett og klasseledelse i teknologirike omgivelser. Vi må utvikle klasseledere som gir forutsigbarhet, styrker relasjonene og støtter elevenes læring. Et annet funn er at lærerne har en gjennomgående positiv holdning til kompetanseheving og skoleutvikling. Det er en god forutsetning for å lykkes med det videre utviklingsarbeidet ved skolen.