I løpet av utdanningen som grunnskolelærer med fordypning i spesialpedagogikk, har jeg fått et innblikk i hvor viktig spesialundervisning kan være for elever som har behov for det. Samtidig er spesialundervisning et stadig omdiskutert og kritisert tema. Egne erfaringer fra arbeid i skolen har også vist at spesialundervisning organiseres på ulike måter fra skole til skole. Det har skapt en interesse for temaet, og har vært litt av utgangspunktet for studien. Formålet med studien er å få en bedre forståelse av temaet ut ifra læreres perspektiv. Problemstillingen er «Hvilke erfaringer har lærere på 1.-4. trinn med organisering av spesialundervisning?». Gjennom kvalitative intervju er det samlet inn datamateriale fra fire lærere på småtrinnet. Ved bruk av tematisk analyse, og inspirert av grounded theory, har samarbeid, ressurser, kompetanse og holdninger vist seg som relevante analysekategorier gjennom en induktiv tilnærming. Funnene er drøftet opp mot sentrale teoretiske perspektiver, og relevant forskning på feltet. På bakgrunn av læreres erfaringer rundt organisering av spesialundervisning, viser studien at det er lite og for dårlig samarbeid innad i skolen rundt elever med spesialundervisning. Studien viser også at mangel på tid og mangel på personale er en utfordring som gjør at mange timer med spesialundervisning ikke blir gjennomført, og konsekvensen er at mange elever ikke får det spesialpedagogiske tilbudet de har krav på. Et annet funn er at mange lærere mangler spesialpedagogisk kompetanse, og at bruken av assistenter kan være problematisk. Studien viser også at gammeldagse holdninger til faget og organiseringen utfordrer arbeidet. I tillegg tydeliggjør studien at organisering av spesialundervisning er uklar og uforutsigbar. Studien gir et innblikk i læreres erfaringer med organisering av spesialundervisning på småtrinnet, og hvilke momenter de opplever som signifikante. Samarbeid, ressurser, kompetanse og holdninger har en tydelig sammenheng. For å bedre dagens praksis kan tiltak blant annet være å sette av mer tid til samarbeid, ha nok personale med spesialpedagogisk kompetanse, og at spesialpedagogikk blir obligatorisk i lærerutdanningen. Tiltakene kan muligens bidra til en holdningsendring. I tillegg bør organisering av spesialundervisning foregår i tydelige rammer, med mål om å gi et bedre spesialpedagogisk tilbud til alle elever som har behov for det.

Master i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, spesialpedagogikk. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen

MGBSP550