Svalbard og Longyearbyen opplever klimaendringer, i form av temperaturøkninger, i større grad enn resten av verden. Klimaendringene medfører mer ekstreme og hyppige klimarisikoer som påvirker hele samfunnet. Myndighetene i Longyearbyen har et lovpålagtansvar for å kommunisere disse risikoene til befolkningen slik at befolkningen kan ta informerte valg i personlig risikostyring. Dette inkluderer bruk av et tydelig og klart budskap som sendes gjennom velegnede kommunikasjonskanaler, som eksempelvis er sosiale medier, nettsider og folkemøter. Her er det sentralt at budskapet og kanalen kodes slik at hele befolkningen forstår budskapet. I tillegg må myndighetene ta hensyn til at befolkningen har individuelle forutsetninger for hvordan de opplever risikoer de er utsatt for. Derfor har oppgaven søkt etter å besvare problemstillingen: Hvordan er risikokommunikasjonen mellom myndigheter og befolkningen i Longyearbyen, og hvordan er befolkningen sin risikopersepsjon i forhold til klimarisikoen flom? Vi har benyttet «Mixed Methods Case Study Research» for å besvare problemstillingen, gjennom intervjuer, spørreundersøkelse, kvantitativ innholdsanalyse og kvalitativ dokumentanalyse. Vi har intervjuet 16 informanter fra myndighetene og lokalbefolkningen og samlet inn 126 svar på spørreundersøkelsen fra befolkningen. Videre analyserte vi rundt 86 elementer i innholdsanalysen av risikokommunikasjon om flomrisiko. Parallelt gjennomførte vi en dokumentanalyse av rundt 30 dokumenter, lovverk og publikasjoner som omhandler flomfare og risikokommunikasjon. Oppgavens funn indikerer at det er svakheter ved myndighetenes risikokommunikasjon til befolkningen og at befolkningen har en lav flomrisikopersepsjon. Risikokommunikasjonen i Longyearbyen er preget av et horisontalt kommunikasjonsnivå blant befolkningen, som er dannet på bakgrunn av myndighetenes manglende risikokommunikasjon. Samtidig er risikoinformasjon fra myndighetene en faktor som former befolkningens risikopersepsjon. Det publiseres lite informasjon om flomrisiko i Longyearbyen. Mangelen på risikoinformasjon medfører at befolkningen ikke har nok kunnskap til å ta informerte valg. I tillegg vil befolkningens individuelle- og bakgrunnsfaktorer påvirke deres risikopersepsjon. Dette er faktorer som tillit, mentale heuristikker og sosiale grupperinger. Befolkningens individualitet må tas i betraktning i myndighetenes kommunikasjon, da Longyearbyen er et mangfoldig samfunn.