Barnehageforliket (St.meld. nr 24 (2002 - 2003)) hadde som mål å gjøre barnehage til et tilbud som var tilgjengelig for alle. For å oppnå dette måtte både nye plasser opprettes, og prisen senkes. Nye barnehager ble bygd, og full barnehagedekning ble oppnådd. Siden 2009 har fertiliteten i Norge sunket (Statistisk sentralbyrå, 2023c), og resultatet av dette er at vi i dag har flere tilgjengelige barnehageplasser enn barn med behov for barnehageplass. Dette har ført til at barnehager nå må konkurrere med hverandre om å få barn til sin barnehage. Barnehagestrategien Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030 sier at alle barn skal få gå i en barnehage av god kvalitet (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 16). Dette fordrer at barnehagestyrerne må legge vekt på ledelse av kvalitetsutvikling i barnehagen, samtidig som konkurransen krever at styrerne også leder for å kunne hevde seg i konkurransen og barn og foreldre. Denne undersøkelsen tar for seg hvordan styrere opplever det å lede en barnehage i konkurranse. Videre ses det på hvordan konkurransen virker inn på barnehagestyrernes utøvde lederrolle, i både et konkurranse- og kvalitetsperspektiv. Datainnsamlingen ble gjort ved hjelp av sju semistrukturerte livsverdenintervju med barnehagestyrere som leder barnehager som står i en konkurransesituasjon. Funn i undersøkelsen viser at styrerne benytter seg av ulike strategier for å vinne posisjon i konkurransemarkedet. Det viser seg også at med den økte konkurransen, og dermed økt valgfrihet, har forventninger og krav fra foreldre økt. Styrerne må derfor mestre å balansere det å møte markedets behov og ønsker, opp mot profesjonsutøvelse og kvalitet på barnehagetilbudet. Videre viser det seg at styrerne har delte meninger når det kommer til konkurransens innvirkning på barnehagekvaliteten. Det trekkes frem positive effekter konkurransen kan ha på barnehagetilbudet, samtidig som styrerne også er bevisste på risikofaktorer knyttet til konkurranse og kvalitet