Med tanke på å redusere utslipp fra sjøtrafikken er jakten på et skips effektivitet avgjørende. I sjøen er bølger ansvarlig for ekstra motstand og øker energien som trengs for å bevege skipet fremover. Ekstra motstand er definert som forskjellen mellom den totale motstanden til et skip underveis i sjøen og motstanden i stille vann. Et skips baug har en betydelig innvirkning på hvordan motstanden på skipet oppfører seg i bølger, men også på skipets håndtering av sjø. Denne masteroppgaven prøver forstå effekten av forskjellige baug designparametere og deres innvirkning på økning av motstand og bevegelser bedre. Parametere som vannlinjens inngangsvinkel, utsvingt skrogvinkel, den første skulderformen og undervannsformen til baugen har blitt studert. Når det gjelder det store antallet studiecaser som er involvert her, har testene blitt utført takket være en Computational Fluid Dynamic (CFD) programvare, Shipflow Motions 7.0. CFD-modellene er validert med slepetankresultater og en konvergenstest. Det vi kan forstå av disse studiene er at bevegelsene og motstanden ikke kan kobles sammen med noen form for regel. Parameterne som er studert har en varierende grad av innvirkning på den ekstra motstanden og bevegelsene, men med en god kombinasjon er vi i stand til å redusere totalen motstand i bølger med over 9 %. Ved også å vurdere begrensningene innen skipsdesign og bruken av skipet, kunne fartøyet være i stand til å redusere kraften som trengs for å seile. Dette betyr en reduksjon av utslipp og kostnader, samt at det kreves mindre motorer. I tillegg kan komforten om bord muligens bli bedre på grunn av reduserte bevegelser.