I løpet av de to drøye tiårene som har gått siden 1990, har tallet på innvandrere i Norge blitt nær tredoblet. I løpet av de to drøye tiårene som har gått siden 1990, har tallet på innvandrere i Norge blitt nær tredoblet. Tallet på innvandrere har økt fra vel 150 000 til over 420 000. Den viktigste grunnen for å innvandre i denne perioden har vært familieinnvandring. I perioden fra 1990-2008 kom 40 prosent av de ikke-nordiske innvandrerne som familieinnvandrere. Til sammen har det kommet 151 000 ikke-nordiske familieinnvandrere til Norge i denne perioden. Dette er langt flere enn tallet på innvandrere som har kommet som følge av flukt (92 000), arbeid (91 000) og utdanning (40 000). Familieinnvandrere blir også boende i landet i langt større grad enn arbeids- og utdanningsinnvandrere. Åtte av ti familieinnvandrere som har kommet til Norge i perioden bor fortsatt i landet. To av tre familieinnvandrere er kvinner. Ser vi bare på voksne innvandrere øker andelen til tre av fire. En stor andel av familieinnvandrerne som ikke er kvinner er med andre ord medfølgende barn og unge. I rapporten har vi skilt mellom familiegjenforening og familieetablering. De to gruppene var jevnstore på 1990-tallet, men på 2000-tallet ser vi en klar økning i tallet på gjenforeninger, særlig de siste årene. Antallet familieetableringer har vært nokså stabilt. Den sterke økningen i tallet på gjenforeninger og medfølginger henger sammen med veksten i tallet på arbeidsinnvandrere. Antallet familieinnvandrere har økt markert over de siste årene noe som først og fremst skyldes den økte arbeidsinnvandringen, særlig fra EØS-området. I 2008 utgjorde familiegjenforeninger nær tre av fire familieinnvandringer.