Helsefremmende og forebyggende arbeid har i dag et stort fokus i samfunnet. Så godt som alle barn i Norge følges opp av helsestasjonstjenesten, og dette gjør at tjenesten er en særegen mulighet til å nå ut til barn og foreldre. For å se nærmere på hvordan helsestasjonen og møte med helsesykepleier oppleves av mødre, har jeg i denne oppgaven hatt problemstillingen; «Hvordan opplever førstegangsmødre oppfølgningen av helsesykepleier ved helsestasjonen?» Oppgaven bygger på en kvalitativ studie basert på intervju av fire mødre, som jeg har analysert og tolket i lys av relevant teori. Jeg har knyttet analysen opp til Foucaults teori om makt, Goffmanns teori om teater og roller, Sennetts teori om intimitetstyranni samt tilknytningsteori. For å besvare problemstillingen har jeg også sett på den historiske utviklingen av helsestasjonen og hvordan tjenesten er bygget opp. Samtidig har jeg sett på utviklingen av helsesykepleier utdanningen og deres rolle. Jeg har sett på noen relevante verktøy tilgjengelig for helsesykepleiere, og gått inn på forskjellen mellom helsefremmende og forebyggende arbeid. Studiens funn tyder på at mødrene utad fremsto som fornøyde, og opplevde møte med helsesykepleier og helsestasjonen som betryggende. Samtidig ser det ut til at mødrene hadde ulike opplevelse av den sosiale praksisen ved helsestasjonen. I hovedsak kan det se ut til at mødrene oppfattet helsestasjonen som en tjeneste som primært skulle ivareta barna, og de så ut til å oppleve at hovedfokuset var om barnet lå innenfor normalutviklingen. Fokuset på normalutvikling, forebygging og tidlig innsats så ut til å kunne øke mødres opplevelse av stress og engstelse. Det kan se ut til at det forebyggende fokuset kan overskygge helsestasjonen og helsesykepleiers fokus på det helsefremmende arbeidet.