I denne oppgaven undersøkte jeg ungdom som voldsutøvere i årene 2010 til 2021 og hva som kan påvirke hyppigheten av slåsskamper ungdom har deltatt i. Problemstillingen i oppgaven er «Hvem er de unge voldsutøverne og hvilke risikofaktorer påvirker voldsutøvelsen til ungdom i perioden 2010-2021?». Den metodiske tilnærmingen i oppgaven er lineær regresjon og en robusthetstest med negativ binomisk regresjon. Dataene er hentet fra datasettet Ungdata i årene 2010 til 2021 og avhengig variabel, slåsskamp måler hvor mange ganger respondentene har deltatt i slåsskamp de siste 12 månedene. De uavhengige variablene i oppgaven er årsbølger, gutt, skoletrivsel, organisasjonsmedlemsskap, ensomhet, nedstemthet, sosioøkonomisk status, status ved voldsbruk (statusslåss), hasjbruk, alkohol, fremtidsutsikter, sosiale medier, fritid ute med venner, sentralitetsindeks og utsatt for vold. Funnene viser en nedgang i antall slåsskamper rapportert i Ungdata-undersøkelsen i årene 2010-2021. Funnene viser også at dersom man er gutt, har lav skoletrivsel, ikke er med i en organisasjon, lav sosioøkonomisk status, syns det gir status å være god til å slåss øker hyppigheten av slåsskamper man har deltatt i. Videre viser også funnene at dem som drikker alkohol, benytter hasj, ikke har tro på en fin fremtid, bruker mye tid på sosiale medier og ute med venner på fritiden deltar i flere slåsskamper. Dersom respondentene har vært utsatt for vold eller trusler om vold øker frekvensen av slåsskamper kraftig, ved inkludering av dette målet øker også forklaringsgraden betydelig. Målene knyttet til ensomhet gir tvetydige resultater, i de lineære modellene viser at dersom man ofte kjenner på følelser av ensomhet har man deltatt i færre slåsskamper, dette viser også den negative binomiske modellen modell 4. Modell 3 viser en økning i antall slåsskamper ved økning av ensomhet. Funnene knyttet til nedstemthet viser i modell 1 at dersom man ofte kjenner på følelser av nedstemthet deltar man i flere slåsskamper. I modell 2 har nedstemthet-variabelen liten til ingen effekt med en koeffisient på 0.0001. De negative binomiske modellene tyder begge på at dersom man ofte føler seg nedstemt har man deltatt i flere slåsskamper. Basert på funnene i oppgaven er det vanskelig å si noe tydelig om hvordan bosted påvirker ungdom som voldsutøvere. Det eneste faste mønsteret er sentralitet 5 som viser signifikante funn med økning av slåsskamper i alle modellene. Dette er kommuner som Oppdal, Bømlo og Trysil. Funnene blir i oppgaven diskutert opp mot Hirschi (1971) sin kontrollteori, Bourdieu (1986) sitt kapitalbegrep og Thornton (2005) sitt begrep subkulturell kapital.