Sammendrag De siste ti årene har det vært flyktninger og innvandrere eller de som er født av innvandrerforeldre. Det betyr at det har vært en økning i minoritetselevene. Det var stor bekymring for inkludering, da opplæringen skulle være skreddersydd for minoritetselevene. Gjennom en rekke forskning, diskusjoner, lover og grunnlover kan man se at det foregår et enormt arbeid med temaet inkludering. Kunnskapsutvikling hos minoritetselever i faget, sosialt og kulturelt. Grunn dokumentene og opplæringsloven gir eksempler på hvordan tilpasset undervisning kan støtte minoritetselever og intkludere dem i samfunnet. Derfor lå det et stort ansvar på skolens skuldre, enda viktigere ansvaret til lærerne i hvordan de skulle undervise i tilpasset opplæring for å hjelpe minoritetselevene til å inkludere og utvikle seg pedagogisk. Denne studien tok for seg hvordan man kan inkludere gjennom faglig inkludering, sosial inkludering og kultur inkludering. Problemet er som følger (Hvordan nyankomne minoritetselever er faglig, sosialt og kulturelt inkludert både i innføringsklasse og ordinær klasse). Jeg valgte intervjumetoden i studiene. Det ble gjennomført intervjuer med minoritetselever i innføringsklassen og den vanlige klassen, i tillegg til lærere som underviser minoritetselever, for å gå dypere inn i integreringsspørsmålet fra mer enn ett aspekt. I tillegg til at lærerne er de viktigste. Elementene for å hjelpe minoritetselevene til å integrere seg. For å forstå integreringen i utredningsprosessen på skolen, støttet jeg meg på mange teorier, den viktigste er Olsens teori. I studiene mine fokuserte jeg på hvordan man kan inkludere gjennom de fysiske, sosiale og kulturelle aspektene. Inkludering er erfaring og kompetanse for både lærere og elever som utvikler seg gjennom deltakelse i klasserelasjoner. Ifølge Olsen (2010) har inkludering i et utdanningsperspektiv består av tre dimensjoner: faglig, sosialt og kulturelt. Disse representerer at eleven gir sterk faglig undervisning som er tilpasset elevens forutsetninger og behov, og at eleven er en del av det sosiale og kulturelle fellesskapet på skolen. For mer avklaring kan vi representere dette gjennom en trekant kalt «inkluderingens treenighet» Resultatene var gjennom erfaringene til minoritetselevene gjennom innføringsklassen og den ordinære klassen. Mottaksklassen anses som den viktige inkubatoren for integrering og det grunnleggende grunnlaget for integrering og utvikling til tross for ulikheten i integrerings nivået. Integreringen av elever i den vanlige klassen er knyttet til utfordringene som gjorde at mange av dem brukte engelsk til forståelse, kommunikasjon og forklaring. Inkludering relaterer seg til elevenes mangfoldige erfaringer og interesser til tross for deres kulturelle mangfold.