Ved implementeringen av LK20 har kritisk tenkning blitt tildelt en sentral rolle. Både i form av et eget delkapittel i overordnet del, samt som et eget kjerneelement i samfunnsfag. I læreplanen står det at kritisk tenkning «innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer» (Kunnskapsdepartementet, 2020). Til tross for dette, er det i forskningsfeltet ulike forståelser for hva kritisk tenkning innebærer og hva det ikke innebærer. Samtidig som fokuset på kritisk tenkning i skolen er større enn noen gang, skal lærerne også fremme demokratiet og dets verdier. I lys av denne mulige spenningen, forsøker jeg i dette prosjektet å besvare følgende problemstilling: Hvordan forstås og anvendes kritisk tenkning i demokratiundervisning på norsk ungdomsskole? Dette har jeg gjort ved å intervjue tre lærere som underviser i samfunnsfag på ungdomsskolen. Studien finner at de tre lærerinformantene har noe ulike forståelser av kritisk tenkning. I et ferdighetsperspektiv assosieres kritisk tenkning først og fremst med kildekritikk. Kildekritikk er en viktig ferdighet, spesielt i dagens informasjonssamfunn hvor internett og sosiale medier er en helt nødvendig del av vår hverdag, men teorien viser at dette bare en del av det å tenke kritisk. Videre funn finner derimot at alle informantene arbeider med kritisk tenkning på flere måter enn bare kildekritikk, men det kan tyde på at ikke alle informantene har et like klart forhold til kritisk tenkning. Alle informantene anvender problematisering og kritisering av demokratiet i sin undervisning, som er en metode enkelte forskere mener er nødvendig for å danne kritisk tenkende elever.