Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke et metodegrunnlag der bærekraftsbegrepet blir inkludert i stedsanalysen basert på fysisk form. Bakgrunnen for valg av denne problemstillingen foreligger med den manglende utviklingen av metodesettene for stedsanalyser de siste 30 årene. Metodesettet kan betraktes som mangelfullt da analysen ikke inkluderer viktige perspektiver for bærekraft som står sterkt i dagens samfunnsutvikling. Den første veilederen for stedsanalyser kom i 1993 og det har siden den gang skjedd en økt urbanisering og endringer i klima. Dette har medført nye problemstillinger som påvirker steder og hvordan stedene bør utvikles, slik at de på best mulig måte er tilpasset utfordringene disse faktorene medfører. Det er stadig større fokus på å skape en bærekraftig utvikling for å nå FNs bærekraftsmål. I Norge er bærekraftsmålene nasjonale mål, som kommunen er forpliktet til å arbeide for å nå. Det finnes imidlertid få konkrete metoder for hvordan innføringen av bærekraftsmålene bør skje i den kommunale planleggingen. Oppgavens overordnede tema, stedsanalyse for bærekraftig utvikling, belyser et tema innen planlegging som er lite forsket på. Gjennom denne masteroppgaven er det ønskelig å finne en kobling mellom den analytiske stedsforståelsen og det strategiske arbeidet med bærekraft. Det anses som gunstig å innarbeide bærekraft i stedsanalysen, da det på denne måten kan gjøre det lettere å identifisere bærekraftsutfordringene på steder og dermed gjøre det lettere å tilpasse stedene deretter. Oppgaven er gjennomført som en casestudie som tar utgangspunkt i stedsanalysen for Hamar by. Denne analysen inkluderer tilsynelatende ikke bærekraft som tema. Det legges vekt på å undersøke mangler ved analysen, i tillegg til å undersøke analysens styrker. Videre undersøkes det hva en metode for stedsanalyse for bærekraftig utvikling må inneholde, uten at analysen blir for omfattende. Teoridelen redegjør for relevant teori for oppgaven. I dette kapittelet blir det gjort rede for begrep og teori innen bærekraft, stedsutvikling og stedsanalyse. Metodekapittelet gir en gjennomgang av fremgangsmåten for metoden som er valgt for oppgaven. Videre presenteres resultater, som deretter drøftes opp mot oppgavens forskningsspørsmål. Til slutt gjøres det er forsøk på å konkludere om oppgavens forskningsspørsmål og den overordnede problemstillingen.