Det er i denne oppgaven undersøkt hvordan klimatilpasningshensyn, knyttet til økt nedbør, kan sikres gjennom plan- og byggesaksprosessen. Arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet kommunene har for å forme og tilpasse de fysiske omgivelsene i samfunnet til forventede klimaendringer. I tidligere forskning om klimatilpasning i arealplanlegging er det derimot funnet ut at flere av kommunene mangler klimatilpasning integrert i sine planverk. En del har imidlertid endret seg i løpet av de siste årene, og det kan antas at klimatilpasning er noe mer integrert i dagens planer. Hvordan disse virkemidlene brukt i plan fungerer i praksis for hva som tillates på byggesak, er noe jeg ønsket undersøke nærmere. Denne masteroppgaven har derfor som formål å undersøke effekten virkemidlene i plan har hatt for byggesak og om det er behov for ytterligere tiltak. Dette er gjort ved å undersøke dokumentene knyttet til saksgangen i fire caseområder, to i Oslo og to i Trondheim. Det er gjennomgått dokumenter som ROS-analyse, overordnet VA-plan, planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og plankart, samt dokumenter knyttet til byggesaken fra rammetillatelse til ferdig attest. Funnene gjort i dokumentstudiet er brukt som grunnlag for å besvare forskningsspørsmål 1: «Hvordan er overvannshåndtering og flomveger sikret og ivaretatt i dagens planer og byggesaker?». Det er i tillegg intervjuet relevante fagfolk for å få deres perspektiver på hva som er bra og dårlig med dagens praksis. Både funnene fra dokumentstudiet og informasjonen fra informantene er brukt for å besvare forskningsspørsmålet 2: «Hva kan vi lære av det som er gjort i frem til i dag? Og hva kan vi gjøre annerledes?». Svarene fra disse forskningsspørsmålene er igjen brukt for å besvare problemstillingen: «Hvordan kan klimatilpasningshensyn knyttet til økt nedbør sikres gjennom plan- og byggesaksprosessen?» Kort om funnene fra hvordan klimatilpasningstiltak er ivaretatt i caseområdene Resultatene fra casestudie viser at det er en forskjell mellom nye og eldre planer, samt en forskjell mellom kommunene de er utarbeidet i. I den nyeste reguleringsplanen er det benyttet langt flere og mer konkrete planbestemmelser enn det er gjort i de resterende caseområdene. Plankartet er i større grad benyttet som et virkemiddel og overvann ser ut til å bli redegjort for tidligere i planprosessen. Det som hittil er ferdig behandlet og gitt tillatelse til i byggesaken, ser ut til å være i overensstemmelse med reguleringsplanen. Praksisen i Oslo og i Trondheim er noe forskjellig, der Trondheim minner mer om det tradisjonelle. I Trondheim står fordrøyningsmagasin sterkt som det foretrukne tiltaket for trinn 2 i 3-trinnstartegien og naturbaserte løsninger er ikke benyttet i caseområdene. Casene fra Oslo har derimot tatt i bruk flere åpne og naturbaserte løsninger og 3-trinnstartegien er tydelig vektlagt. Det er forskjellige årsaker til valg av overvannstiltak og grunnforholdene har stor betydning, det skal derfor ikke forventes at naturbaserte løsninger er beste løsning over alt. Det er likevel et fellestrekk i casene at overvann og flomveger i større grad redegjøres for i Oslo enn i Trondheim. Et annet funn er at i Oslo blir overvannshåndtering og kommunens overordna føringer strengere fulgt opp i byggesakene, ved at saksbehandler etterspør materiale og ber om endringer. Det kan konkluderes med at fokuset overvann har hatt i byggesakene fra Oslo delvis kan skyldes bruk av flere virkemidler i plan, og delvis på grunn av systemet Oslo kommune har for behandling av byggesaker. Kort oppsummering av hva vi kan gjøre annerledes Det er i dag fortsatt en tendens til at terrengformer, dreneringslinjer og hensyn til nedforliggende arealer blir tatt for lite hensyn til i utarbeidelse av arealplaner. Skade på nedforliggende arealer kan komme av at det har blitt tatt for lite hensyn til tomtens faktiske forhold, med tanke på fall, grunnvannstand, grunnforhold og hvor vannet renner under og over bakken. Det kan også skyldes at overvannstiltakene er feil eller mangelfullt anlagt, eller ikke vedlikeholdt. Det er i reguleringsplan man kan sette føringer for byggesak og sikre en helhetlig løsning. Det er derfor viktig å gjøre nødvendige undersøkelser i tidlig planfase og sikre løsningene i bestemmelsene. Utbyggere har ofte en økonomisk motivasjon og ønsker raskest mulig saksgang. Klare krav som skaper forutsigbarhet, er derfor viktig for at overvannshåndtering skal bli prioritert i byggesaken. Tydelige krav til utbygger vil antageligvis også gjøre det lettere for saksbehandler å vite hva de skal etterspørre, noe som sikrer bedre oppfølging i saksbehandlingen. Det bør også stilles strengere krav til dokumentasjon om at overvannstiltakene er bygget og fungerer som tiltenkt før ferdigattest kan gis. Masteroppgaven avsluttes med en konklusjon der jeg kommer med noen forslag til hvordan vi kan ta bedre hensyn til overvann. Dette er gjort på bakgrunn av funnene fra hver case og anbefalinger gitt i veiledere eller i samtale med fagpersoner. Som svar på problemstillingen har jeg kommet med følgende punkter: Hvordan sikre en helhetlig løsning i reguleringsplan 1. Gjør gode undersøkelser og kartlegg i tidlig planfase. 2. Planlegg på vannets premisser. 3. Bruk plankart for å sikre plassering av overvannstiltak på egnede områder. 4. Bruk stedstilpassa bestemmelser som sikrer løsninger og hensyn man har avdekket i planarbeidet. 5. Bruk rekkefølgebestemmelser for å sikre at det blir anlagt før brukstillatelse kan gis. Hvordan ivareta og følge opp løsningen i byggesak 1. Sørg for å ha avklart hvem som har ansvar for oppfølging av overvannstiltak i kommunen. 2. Sørg for at overvannsløsningene, type tiltak og plassering, blir vurdert av fagkompotente tidlig i byggesaksbehandlingen. 3. Krev mer detaljert dokumentasjon underveis og sluttdokumentasjon for å få bekreftet at løsningene er bygget og fungerer slik som tiltenkt. 4. Se at det foreligger instrukser for drift og vedlikehold. 5. Kartlegg de etablerte løsningene, sånn at tiltakene inngår i et system for et sammenhengende nettverk.