Barnevernsinstitusjonene i Norge har et viktig samfunnsmandat. Ifølge loven skal de ivareta og gi nødvendig omsorg og beskyttelse til barn og unge. Målet er å møte barna og unge med forsvarlig omsorg, og dette utgjør grunnlaget for barnevernsinstitusjonenes arbeid. Det er forskjellige grunner til at barn og unge blir plassert på institusjonene. Det kan være på grunn av omsorgssvikt fra deres omsorgspersoner, men det kan også være på grunn av atferds utfordringer som krever mer omfattende intervensjon. I denne konteksten er miljøterapeutene de sentrale aktørene som møter ungdommene på institusjonen. Miljøterapeutene blir tildelt rollen som omsorgsgivere for barna. Deres oppgave er å sikre at barn og unge får den nødvendige omsorgen og beskyttelsen de trenger. De har et betydningsfullt omsorgsansvar overfor barn og unge som er i barnevernsinstitusjonene. Det er nettopp dette omsorgsansvaret jeg ønsker å belyse. For å utforske hvordan miljøterapeutene forstår sitt omsorgsansvar i møte med barn og unge på barnevernsinstitusjonene, gjennomførte jeg fokusgruppeintervjuer. Med tanke på betydningen omsorgsansvaret for praksisen. Jeg var spesielt interessert i å undersøke om det var ulike forståelser av omsorg blant miljøterapeutene basert på hvilken type institusjon de tilhørte. Miljøterapeutene jeg intervjuet arbeidet ved både omsorgsinstitusjoner og behandlingsinstitusjoner. Dermed forsøker jeg å beskrive om miljøterapeutene har ulike forståelser av omsorgsansvaret på bakgrunn av, institusjonstype de tilhører. Enkelt forklart prøver jeg belyse om institusjonssystemet i Norge påvirker miljøterapeuters dannelse av omsorgsforståelse.