Temaet for oppgaven er inkluderingsdugnaden, hvor bakgrunnen er å se på hvordan de ulike departementene og etatene har fulgt opp inkluderingsdugnaden. Undersøkelsen gir innledningsvis en beskrivelse av internasjonale forpliktelser, og hvordan forpliktelsene leder til det juridiske rammeverket som danner grunnlaget for et inkluderende arbeidsliv. Oppgaven tar deretter for seg ulike teoretiske og juridiske perspektiver i forhold til inkluderingsdugnaden og ansettelse av personer med funksjonsnedsettelse i staten. Bredgaards typologi om inkluderende og ekskluderende holdninger i forhold til arbeidsmarkedstiltak, Østeruds tilnærming til ableisme og diskriminering, samt Kanters perspektiv på “cultural fit” og homososial reproduksjon i organisasjoner, er viktige teoretiske rammer for oppgaven. I tillegg blir det juridiske rammeverket for ansettelse i staten beskrevet, inkludert statsansatteloven, forskrift til statsansatteloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Oppgaven fokuserer spesielt på kvalifikasjonsprinsippet i staten, som fastsetter kriteriene som danner grunnlaget for en korrekt ansettelse i staten. Videre diskuteres temaet inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i staten, og hvordan disse teoretiske og juridiske rammene kan brukes til å hemme inkludering. Oppgaven presenterer et omfattende bilde av teoretiske og juridiske perspektiver på inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i staten. Den gir et viktig grunnlag for å forstå hvordan inkluderingsprosessen kan forbedres og hvordan man kan unngå diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse. Undersøkelsen baserer seg på en dokumentanalyse av resultatene fra inkluderingsdugnaden. Dokumentanalysen har vært basert på kvalitativ datagenerering, mens analysen av tallmaterialet har vært basert på kvantitative metoder. Studien har blitt designet som en longitudinell evalueringsstudie, hvor årsrapportene fra et stort antall etater i perioden 2018 til 2021 har blitt analysert. Analysene avdekket flere interessante funn, inkludert hvordan en enkelt etat dominerte gjennomføringen av inkluderingsdugnaden. Videre viste analysene også til funn som kan tolkes i retning av at noen etater unngår lover og regelverk knyttet til inkludering av personer med funksjonsnedsettelse.