Denne studien har som mål å øke forståelsen av hvordan leverandører koordinerer med kunder i store, smidige utviklingsprosjekter. Studien har et kvalitativt forskningsdesign, hvor forskerne gjennomførte åtte dybdeintervjuer for å samle inn data. Intervjuobjektene er deltakere i et stort, smidig utviklingsprosjekt, som studien har brukt som caseprosjekt. For å belyse hvordan leverandører koordinerer med kunder i store, smidige utviklingsprosjekter undersøker studien hvordan felles forståelse for kundebehovet sikres, hvordan kommunikasjonsverktøy og -teknikker brukes for å fasilitere samarbeid, og hvordan endringer i kundens behov og prioriteringer håndteres underveis. Det teoretiske grunnlaget tar for seg relevant litteratur innenfor kommunikasjons- og koordineringteori, smidig prosjektledelse, og smidige metoder i stor skala. Etter å ha samlet og analysert data, presenteres 17 empiriske funn, fordelt over tre temaer. Funnene bidrar til dypere innsikt i hvordan prosjektteamene samhandler med kunden, og hvordan kommunikasjonsflyten bidrar til samarbeidet. Med bakgrunn i de empiriske funnene, presenteres åtte forslag for effektiv koordinering i store, smidige prosjekter. Disse inkluderer blant annet betydningen av felles forståelse, effektiv dokumentasjon, tydelige roller, beslutningstaking, og kontinuerlig kundeengasjement. Studien påpeker også viktigheten av å være forberedt på endringer og gir innsyn i hvordan endringer kan håndteres i praksis. For å oppnå en felles forståelse for kundebehovet, har tett samarbeid med kunden, tidlig høynivåplanlegging, visuelle representasjoner, og møter med tydelige formål vist seg å være viktig. Når det gjelder kommunikasjon, har en balansert kommunikasjonsflyt, kontinuerlig kontakt med kunden og bruk av forskjellige kommunikasjonsverktøy fremmet et effektivt samarbeid. Endringer i kundens behov og prioriteringer har blitt håndtert gjennom klare roller, kundefokus, balansert beslutningstaking, løpende planlegging og forskjellige koordineringsmøter. Disse funnene gir verdifull innsikt for bedrifter som ønsker å implementere smidige metoder i stor skala. I tillegg bidrar studien til forskningsfeltet ved å kategorisere koordineringsmekanismer basert på koordineringsdimensjoner som er identifisert i tidligere forskning, og ved å kartlegge koordineringsmekanismer basert på tre dimensjoner som fremkommer i empirien i denne studien.