Siden 2005 har coworking spaces utviklet seg fra å være et oppstartskonsept i San Fransisco, til å spre seg globalt med over 28 000 lokasjoner. Konseptet er ment som et samlingspunkt og en arbeidsplass for små virksomheter. Selv om det representerer et mindre typisk segment, så har det forstyrret det konservative kontormarkedet i Norge. Derfor har studien som formål å undersøke om coworking spaces bare er et buzzword, eller om det har et potensial i fremtidens kontormarked. Studien kombinerer intervjuer og litteraturstudie for å finne empiri om fenomenet. Utvalget av informanter består av coworking-aktører som leier, gårdeiere med coworking-konsepter og næringsmeglere, for å gi en helhetlig forståelse av coworking-markedet i Norge. Coworking spaces er komplekse, og funnene fra studien viser at; (1) Konseptet har blitt oppfattet som en type hype i det norske markedet, som kan bety alt eller ingenting. På grunn av den hurtige veksten har flere aktører opprettet coworking spaces, men med ulik grad av community og hva konseptet inkluderer. Selv om fleksible kontorarealer kun er 2 % av det norske utleiemarkedet, så har både næringsmeglere og eiendomsselskap lagt seg merke i fenomenet. De følger med, utfører undersøkelser og oppretter kontorfellesskap som retter seg mot samme marked som de ordinære coworking spacene. (2) Fleksibilitet er det medlemmene betaler for, men fleksibiliteten blir redusert desto høyere belegget er. For å opprettholde fleksibiliteten må det ledige arealet kompenseres gjennom økte priser eller annen inntektsstrøm. Denne balansegangen mellom fleksibilitet og prising er en utfordring knyttet til et kundesegment som allerede er presset på pris. (3) Coworking spaces har karakteristikker som kan redusere miljøutgiftene knyttet til kontorer. Konseptet imøtekommer et sosialt behov hos medlemmene og de er plassert i nærhet til kollektivtransport. I tillegg har de fokus på areal- og ressurseffektivet, og kan dermed bidra til å redusere ressurser og kvadratmeter per person. Dersom coworking spaces blir benyttet av større bedrifter, som satelittkontor eller et ekstra areal ved behov, kan det redusere det nødvendige arealet bedriftene må ha på lange leiekontrakter. (4) Lønnsomheten av konseptet er hovedutfordringen. Dette kan sees i tall funnet på Proff.no Selv om belegget har vært stabilt høyt for coworking spaces i Norge siden Covid-19, så har også break-even belegget økt med 5 %. Noe som gjør at marginen for å skape et lønnsomt konsept, reduseres. Det er vanskelig å forsvare den høye kvadratmeterprisen på konseptet, kontra ordinære kontorarealer. Likevel er en høyere pris nødvendig for å dekke opp alle kostnader knyttet til strøm og energi og de tjenestene som dette all-inklusive konseptet tilbyr sine medlemmer. Studien viser til at Coworking spaces kan være mer enn bare et buzzword. Karakteristikkene som kjennetegner konseptet, kan legge til rette for en mer bærekraftig kontornæring. Imidlertid er det nødvendig at både bedrifter og enkeltpersoner er mottagelige for å benytte delte arealer og ta del i delingsøkonomien. En slik trend kan øke andelen fleksible kontorarealer i markedet, og redusere mengden areal som er på ordinære avtaler. I tillegg bør coworking-aktørene differensiere inntektsstrømmene for å skape en bunnlinje med lavere risiko. Ved å for eksempel å ta betalt for møterom, høyere medlemspriser, eventer eller avtaler med gårdeier om omsetningsbaserte leieavtaler. Videre arbeid bør i større grad undersøke potensialet for økonomisk bærekraft hos norske aktører, ved å gå dypere inn i ulike forretningsmodeller og undersøke direkte effekter av aktørenes valg.