Norges sikkerhetspolitiske linje overfor Russland bygger på en balanse mellom avskrekking og beroligelse, der norsk NATO-medlemskap utgjør kjernen i avskrekking, mens dialog, diplomati og åpenhet utgjør kjernen i beroligelse. Utviklingen i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser har aktualisert debatten om de norske strategiene og om hvor tyngdepunktet mellom disse skal ligge. Selv om det foreligger bred enighet om den norske linjen, er det få som har studert egnetheten til de norske strategiene. Denne studien tar for seg nettopp dette, og søker svar på i hvilken grad avskrekking og/eller beroligelse er egnede strategier i norsk sikkerhetspolitikk overfor Russland. Basert på et rammeverk som utleder betingelser for når avskrekking og/eller beroligelse er egnet som sikkerhetspolitiske strategier, samt en redegjørelse for Norges strategiske omgivelser, analyseres russiske drivkrefter etter kategoriene «fiendtlig» og «fryktsom», for å sannsynliggjøre hvorvidt avskrekking og/eller beroligelse er egnede strategier i norsk sikkerhetspolitikk overfor Russland. Analysen tar utgangspunkt i hovedposisjoner i norsk politikk og debatt, og analyserer deretter Russlands mulige motiver for aggresjon på tre nivåer – globalt; regionalt i nordområdene; og i forholdet Norge-Russland. Russiske stormaktsambisjoner har materialisert seg gjennom et stadig mer autoritært regime som utviser stor risikovilje og benytter militærmakt for å oppnå utenrikspolitiske mål. Den russiske krigføringen mot Ukraina, og en konfronterende linje overfor Vesten, sannsynliggjør at russiske motiver for aggresjon bunner ut i fiendtlighet. Dette er forhold som taler for at avskrekking vil være egnet strategi. Samtidig antyder analysene at noe av motivasjonen bak russisk aggresjon kan spores til frykt for vestlig dominans og innflytelse. Aggresjon motivert av frykt taler for beroligelse som egnet strategi. Studiens konklusjon peker med sannsynlighetsovervekt på at Russland drives mer av fiendtlighet enn av frykt, og at en kombinasjonsstrategi som vekter avskrekking i større grad enn beroligelse er egnet som strategi i norsk sikkerhetspolitikk overfor Russland.