Bakgrunn: Tillitsreformer har vært et sentralt tema i offentlig sektor de siste årene, og har som mål å transformere tradisjonelle styrings- og ledelsespraksiser til fordel for mer tillitsbasert styring. I hjemmebaserte tjenester, der omsorg og støtte til brukerne er av avgjørende betydning, blir rollen til førstelinjeledere avgjørende for å sikre kvaliteten på tjenestene og samtidig gi ansatte mer tillit og ansvar. Bergen kommune innførte tillits- og faglighets reformen i 2018. Leder rolle i denne reformen skal fokusere på å gi ansatte mer tillit og ansvar, samt fokusere på mål og resultater og et viktig mål er lederutvikling. Hensikt: Hensikten med studien er å belyse i hvilke grad førstelinjeledere i HBT opplever at tillitsreformen har gitt dem et større handlingsrom i organisasjonen slik at oppgavene kan løses med større fleksibilitet samtidig som fokuset på mål og resultater opprettholdes. Materiale: Semistrukturerte dybdeintervju med 6 avdelingsledere i hjemmebaserte tjenester i Bergen kommune. Metode: Kvalitativt casestudie med intensivt design. Resultat: Tillitsreformen har hatt positiv effekt for noen førstelinjeledere, og funnene viser at deres innsats mestring og motivasjon har økt som følge av reformen. Konklusjon: Førstelinjeledere opplever at de har fått større handlingsrom for å imøtekomme krav om kvalitet i tjenesten og gi ansatte mer tillit og ansvar. Førstelinjelederne opplever også en endring i sin tilnærming til motstridende krav og forventninger, og de verdsetter den større balansen mellom tillit og kontroll som reformen har ført med seg. Kommunikasjon spiller en viktig rolle i denne prosessen, og effektiv kommunikasjon er nødvendig for å oppnå felles mål og bygge tillit blant de ansatte.